Ni grunner til at Bernie kan vinne

Noen sier at Bernie Sanders ikke kan vinne fordi han er sosialist. Andre hevder han er for gammel. Det amerikanske kommentariatet har i lang tid forsøkt å nedsnakke kampanjens muligheter, men uten hell. Primærvalgets utvikling de siste ukene gjør at du kan få god omsetning for pengene om du satser på senatoren fra Vermont

Aktivister som støttet Bernie fra den største fagforenings for sykepleiere i USA, National Nurses United.

1. oktober fikk Sanders et lett hjerteinfarkt. En påbegynt blodpropp hindret blodtilførselen til hjertet, og han måtte avbryte et av sine valgkampmøter for å legges inn på sykehus. Noen timer senere hadde han operert inn to stenter, og følte seg raskt bedre enn på lenge. Situasjonen ble betegnet som udramatisk av legene, men for ekspertene var helsesituasjonen et tegn på at kampanjen snart kunne være over. Ekspertene begynte å snakke om at han nå planla en best mulig exit-strategi, og så for seg at Sanders ville stille seg bak Elizabeth Warren, en av de andre favorittene i primærvalget.

Ekspertene tok feil, som de ofte har gjort i sine vurderinger av Bernie Sanders. Legene som sa at man ofte får tilført ekstra energi etter å ha operert inn stenter hadde derimot rett. For Sanders skulle vise seg å være i toppform da han for alvor var tilbake, under Demokratenes presidentdebatt 15. oktober. Prestasjonen var så bra at til og med noen av de som misliker Sanders mest, som nykonservative Jennifer Rubin, måtte fram med lovord.

Siden har det kun gått oppover for kampanjen. Han har fått verdifulle støttespillere, som Alexandria Ocasio-Cortez, Ilhan Omar og Rashida Tlaib, han har holdt enorme folkemøter og målingene har pekt riktig vei. Men fortsatt ligger han som nummer tre når vi ser på snittet av de nasjonale målingene. Han ligger fortsatt så mye som 8,2 prosentpoeng bak visepresident Joe Biden.

Det er en ledelse Sanders har gode forutsetninger for å ta igjen. Her er ni grunner til at den politiske revolusjonen han starta i 2016 kan ta seget videre fra Demokratenes primærvalg i 2020:

1. Enorm base av frivillige

19. februar offentliggjorde Bernie Sanders at han stilte som presidentkandidat. Mindre enn en uke senere hadde en million mennesker meldt sin interesse for å bidra i valgkampen. Tidenes valgkampanje var i emning.

15. november kunne kampanjesjef Faiz Shakir fortelle at frivillige har tatt 7,75 millioner telefoner og sendt 62 millioner P2P-tekstmeldinger(ikke masseutsending, men en til en-samtale).

Dette er organisatoriske muskler de andre kampanjene ikke er i nærheten av. Jo nærmere valget nærmer seg, vil trykket øke blant de en million frivillige.

Sanders har dessuten en stor frivilligbase over hele landet. Der de andre kampanjene må fokusere alle krefter på de første delstatene der det er valg, kan Sanders bygge opp organisasjon i hele landet.

En stor fordel for Sanders.

2. Sanders’ støttespillere er unge

Det er de under 30 år som er mest entusiastiske ovenfor Bernie Sanders. Dette er en ulempe fordi unge i mindre grad stemmer enn de eldre. Men de unge som involverer seg har en tendens til å være mer dedikerte og mer kreative. De kutter ned på fritiden og er mer fleksible til å kunne reise til delstater der det trengs for å hjelpe til. De neste månedene kommer tusenvis av unge Sanders-støttespillere til å reise til Iowa, New Hampshire, Nevada og South Carolina for å hjelpe til døgnet rundt.

3. Mest penger

I USA må kampanjene levere rapport på innsamla valgkampbidrag hver tredje måned. Sist i begynnelsen av oktober. Da viste tallene at Bernie Sanders var den store vinneren. Han økte fra forrige kvartalsrapport, og var nå på innsamlingstoppen. I løpet juli, august og september hadde han samla inn 25,3 millioner dollar, eller 230 millioner kroner. Pengene ble samla inn gjennom 1,4 millioner donasjoner med et snitt på 18 dollar stykk.

Elizabeth Warren som fram til oktober var inne i en svært god stim, var like bak med 24,6 millioner dollar fra 943 000 donasjoner. Derfra og ned til Pete Buttigieg på 3. plass var det en liten luke. Han fikk 19,1 millioner dollar fra langt færre donorer, og en nedgang fra forrige kvartal. Mest sjokkerende var likevel tallene fra Joe Biden som opplevde stor nedgang i sine donasjoner, og kun samlet inn 15,7 millioner dollar i samme periode.

Sanders har dessuten hatt is i magen, og klart å ikke svi av alle pengene med en gang. I følge nettstedet fivethirtyeight.com svei han kun av 54,6 prosent av pengene han samla inn, og satt igjen med hele 33,7 millioner dollar i banken. Til sammenligning svei Joe Biden av 76,2 prosent av pengene han fikk inn, og satt igjen med kun ni millioner dollar.

Pengene gjør at Sanders kan planlegge åpningen av nye kampanjekontorer i god tid, og han kan kjøpe seg stort inn med reklamer på tv- og radiomarkedet.

Artikkelforfatteren utenfor kampanjekontoret til Bernie 2016-kampanjen i Los Angeles. Foto: Oddvar Røste

For Sanders er summen viktig. Men antallet donasjoner betyr kanskje enda mer. Han har passert fire millioner donasjoner fra i underkant av 1,5 millioner mennesker. Dette er folk som har forplikta seg, og føler et eierskap til kampanjen. I 2016 vant Hillary Clinton med 17 millioner stemmer. Med andre ord kan Sanders vinne om hans donorer klarer å overtale elleve bekjente hver til å stemme.

4. Erfaring

Bernies organisasjon har vært gjennom en presidentvalgkampanje tidligere, og kan bygge videre på erfaringene man gjorde seg sist. De vet hvor de tråkka riktig, og hvor de tråkka feil.

Sist brukte kampanjen store summer på å få et innleid konsulentselskap til å lage kampanjens reklamevideoer. Dette var solid håndverk som var viktig for kampanjen. Samtidig var det kostbart. Siden sist har Sanders bygd opp en egen medieorganisasjon innenfor kampanjen. Denne gjengen har solid erfaring, og lager gode reklamefilmer, og kan i tillegg masseprodusere innhold til sosiale medier, for en langt rimeligere penge enn sist.

Også organisasjonen er bygd opp annerledes denne ganga. De har folk med flere ulike bakgrunner, og med mer erfaring fra støtte organisasjoner, enn de hadde sist. Nå har de dessuten vært gjennom valgsystemet en gang, og vet for eksempel hvor de må sette inn spesielle støt for å registrere folk til å stemme.

5. Kan vinne både Iowa, New Hampshire og Nevada.

Sanders er i ledelsen på enkelte målinger i både Iowa og i New Hampshire. Også i Nevada er Sanders på skuddhold.

I Iowa og i Nevada har Sanders en spesiell fordel. For i disse delstatene er det ikke vanlig valg, der man legger stemmen i en urne. I stedet må folk møte opp fysisk på møter for å avgi sin stemme, såkalte caucus-valg. I store lokaler samler man seg og følger instrukser. Heier du på den kandidaten, må du gå i det hjørnet. Deretter telles de frammøtte opp. Underveis kan delegater argumentere for sine kandidater, og velgerne kan ombestemme seg. Ofte blir det et salig kaos.

Valgformen er omdiskutert, og Sanders har også uttalt seg kritisk mot den. Blant annet er det vanskelig å få stemt om du har kveldsvakt eller små barn. Likefullt har disse møtene vist seg å være klar fordel for Sanders. For å orke å dra på disse møtene må du være over snittet engasjert. Sist gav caucus-valgene solide resultater for Sanders i konkurranse med Hillary Clinton. Denne gangen kan valgformen nok en gang gi utslag.

En måling fra byrået Quinnipiac for Iowa-valget viser at Sanders har de mest engasjerte og de mest bestemte velgerne. Det er en stor fordel foran slike caucus-valg.

Både Sanders og Warren har fordel av at de har hjemmebane i New Hampshire. Delstaten ligger tett på både Sanders’ Vermont, og Warrens’ Massachusetts.

I de to første delstatene sliter Joe Biden alvorlig. Om han skulle tape disse, og om han samtidig sliter med å samle inn penger, så kan det bety over og ut. Selv håper han å overleve til South Carolina, der han har klar fordel på målingene. Han stiller sterkt blant afroamerikanere i delstaten, som nummer en i rekka bak den første svarte presidenten.

Pete Buttegieg er helt motsatt av Biden. Han har blitt målt solid i Iowa de siste ukene, og kan komme usedvanlig sterkt i gang. Men målingene viser at han har bortimot null støtte blant afroamerikanere og latin-amerikanere, som han er avhengig av å nå ut til om han vil hindre ydmykelse i siste fase.

Der de andre kandidatene har svakheter i ulike delstater, er Sanders fordel at han kan gjøre det bra over hele linja. Målingene viser at han fortsatt sliter litt i South Carolina, men han er fortsatt på en god andreplass også i den delstaten.

6. Satser alt på sofavelgerne

Sanders-kampanjen satser knallhardt på å nå ut til velgergrupper som ofte ender opp hjemme på valgdagen. Kampanjen velger seg ut områder på kartet som vanligvis nedprioriteres, de har et stort fokus på velgerregistrering, og de bygger opp en frivilligoperasjon der spesielt spansktalende får i oppdrag å kontakte amerikanere som med spansk som morsmål. Målinger viser at Sanders har en høy og økende popularitet hos latin-amerikanere spesielt. Om de kommer seg på caucus-møtene i Nevada, og til stemmeurnene i California og Texas, så kan det bli gode dager for Sanders-kampanjen.

Både meningsmålinger og donasjoner tyder dessuten på at Sanders er den som når ut til arbeiderklassen. Han er kandidaten som har mest støtte blant fastfood-arbeidere og butikkmedarbeidere på Wall Mart og ansatte i Amazon.

Om alle de som er positive til Sanders ender opp med å stemme, så vil han prestere over det målingene viser. I så fall har kampanjen lyktes med en modig strategi.

7. Vinner i sosiale medier

Ingen over, ingen ved siden. Sanders er best av alle Demokratenes presidentkandidater på sosiale medier. Siden forrige kampanje har han bygd seg en stor base av følgere på Twitter, Facebook og Instagram. Slår du de sammen med følgerne til støttespiller Ocasio-Cortez, så er det knock out. På twitter-kontoen for presidentkampanjen har Sanders 10 millioner følgere, mens 8,8 millioner følger hans offisiele twitter-konto fra Senatet.

Biden sin kampanje-side har til sammenligning 4 millioner følgere, mens Warren har 5,5 millioner på sin senat-twitter og 3,5 på sin kampanje-twitter. Pete Buttigieg har 1,5 millioner følgere.

Sosiale medier betyr gratis omtale og publisitet. Et nødvendig redskap, spesielt i kampen for å få unge til å stemme.

8. Sanders er vanskelig å ta

I tur og orden har en lang rekke presidentkandidater hatt sine opp- og nedturer. Beto O’Rourke som nå har trukket seg, var en kort periode i vinden. Kamala Harris, som av mange ble regnet for å være favoritt, har siden en god periode i juli, falt pladask. Elizabeth Warren var på vei til å ta igjen Biden, og var oppe i et snitt på 26 prosent, før hun raskt tapte terreng, og nå er nede på 19 prosent.

Til felles har alle at de under oppturen blir båret fram av media og entusiastiske kommentatorer. Men når kampanjene i lys av sin økte popularitet har fått offentlighetens lys rettet mot seg, har de også måttet forsvare egen historie og politikk. Foreløpig har ingen av de ferske kandidatene klart dette, og kampanjene har brått falt på målingene.

Den siste i rekken, Elizabeth Warren har helt siden debatten 15. oktober jobbet for å overbevise amerikanerne om at hun har en plan for helsereform. Fram til debatten støttet hun hardnakka den radikale og populære planen til Bernie Sanders. Siden har hun brukt tid på å lage sin egen plan, som havner midt i mellom stolene. Det gjør hun i et forsøk på å beholde både progressive, tidligere Bernie-velgere og mer moderate høyt utdanna Clinton-velgere, som nå snuser på Pete Buttigieg. For øyeblikket ser det ut som hun i stedet for å samle to velgergrupper heller støter velgere fra seg.

Spesielt på venstresida finnes det grupper som har slitt med å bestemme seg for Warren eller Sanders. Stadig flere av disse har de siste ukene uttrykt at de nå nærmer seg å støtte Sanders.

Den 78 år gamle senatoren har fordelen at han vet hvor han står, og amerikanere vet hvor han står. Han tester ikke budskapet sitt etter meningsmålinger, og endrer syn for å vinne. Det gir tillit i en tid da velgerne er lei av klassiske politikertyper som snur kappa etter vinden.

Peter Daou, en tidligere rådgiver for Clinton-kampanjen, har i år stilt seg bak Bernie Sanders. På twitter har han skrevet han i 2016 leste seg gjennom Clinton-kampanjens såkalte oppo research, der målet er å finne dritt på motstanderen. I følge Daou er det lite, eller ingenting å ta Sanders på. Og det passer godt inn i bildet av Sanders, som en som har stått på de samme prinsippene i tiår eller tiår.

Det vil fortsatt bli skreket “sosialist!” etter Sanders, men det har de allerede gjort gjennom flere år, og han er fortsatt like populær.

9. Superdelegatene har mista makta

Siden forrige primærvalg, har Bernie Sanders og hans allierte pressa gjennom endringer i reglene for Demokratenes primærvalg. I snart 50 år har partiet hatt demokratisk valg på delegater til landsmøtet, som er der presidentkandidaturet endelig blir avgjort. Men i tillegg til de demokratisk valgte, rundt 4000 delegatene, så har du 700 superdelegater. Disse har også stemmerett på landsmøtet, på linje med de demokratisk valgte. Forskjellen er at de har oppnådd statusen fordi de har eller har hatt viktige roller i partiet. Før forrige primærvalgkamp i det hele tatt var i gang, hadde 500 av disse sagt at de skulle støtte Hillary Clinton. Det skadet dynamikken i primærvalget dramatisk, og media fortalte lenge historien om at Sanders var så langt bak at han ikke kunne vinne.

Denne gangen er makta til superdelegatene borte. Det er kun de valgte delegatene som får stemme. Dermed er sannsynligheten mindre for at demokratiet taper, enn før. Men med flere populære kandidater i konkurransen, kan det bli mer komplisert. For om ingen kandidat får flertall, så blir det ny valgrunde. Og da får superdelegatene makta tilbake.

Mange snakker om dette som et alternativ for å hindre de mest progressive kandidatene å vinne. Å gi jernet for at ingen får flertall på landsmøtet, så superdelegatene kan avgjøre. Men tradisjonelt styrer tyngdekrafta gjennom primærvalget, slik at man står igjen med en kandidat eller to tilslutt.

Det er mye som skal klaffe for at Bernie Sanders skal ende opp med å vinne. Men han er i en langt bedre posisjon enn det som kommer fram i media. Med en hær av frivillige, og penger som renner inn på konto, har han en valgkampoperasjon som kan holde på i høyt nivå lenge. En Sanders i storform, kan gjennom gode resultater i de første delstatene, ha med seg verdifull framdrift fram mot supertuesday, 3. mars, da mye kan bli avgjort.

Presidentvalget i 2020 kan fort stå mellom en sosialist og en narsissist. Det er bare å spenne seg fast.

Reidar Strisland

For å lese mer, kjøp boka Bernie Sanders og det nye USA.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: