“Alle” støtta Bernies helsereform. Nå står han alene.

Gjennom presidentkampanjen i 2016 klarte Bernie Sanders å overbevise et flertall av amerikanerne om at et offentlig finansiert helsevesen var veien å gå. I 2017 var helsereformen blitt så populær at flere potensielle presidentkandidater slang seg med da forslaget skulle behandles i Senatet. En etter en har de så snudd. Nå er Sanders eneste kandidat som støtter planen i sin orginale form

Foto: Molly Adams c/c

Et offentlig finansiert universelt helsevesen har gjennom flere tiår vært en hjertesak for Bernie Sanders. Det har vært tungt arbeid, med få allierte. Men det snudde etter at han selv stilte som presidentkandidat i 2016, og løfta reformforslaget opp på den nasjonale scenen.

I 2017 presenterte Sanders en oppdatert versjon av helsereformen for Senatet. Planen gikk ut på å implementere et offentlig finansierte helsesystem for alle gjennom en overgangsperiode på fire år, en presidentperiode. Allerede i dag har alle amerikanere som har passert 65 år tilgang på såkalte Medicare-planer, en slags offentlig helseforsikring. Det første året under Medicare for All vil Sanders starte med å inkludere alle over 55 og under 18 år. I tillegg vil han utvide ordningen til å inkludere gratis briller, høreapparat og tannlege. Året etter vil alle over 45 år bli inkludert, så 35. Siste året vil den gjelde alle.

En sentral del av forslaget er at Medicare for All skal være universell. Gjelde for alle. Du kan ikke velge å stå utenfor. Alle skal være med på spleiselaget gjennom skatt, og alle vil bli inkludert. Det er denne siden med forslaget som er mest kontroversiell. Ikke blant vanlige folk, men blant lederne i forsikringsindustrien og i legemiddelindustrien. Disse er svært pengesterke, og bruker enorme summer på tv-reklamer, og hjelper dessuten mange politikere med valgkampstøtte. Sanders’ helsereform vil knekke forsikringsindustrien og føre til en langt sterkere regulering av prisene på medikamenter.

Alternativet som er løftet opp på dagsorden, er det såkalte “Medicare for all who want it” eller “Medicare for America”. Det går ut på at man lager en offentlig helseforsikring det er billig å kjøpe seg inn i, som alternativ til private forsikringer, og som alle uansett helsetilstand skal ha tilgang til. Dette har blitt løfta fram som den fleksible søstra til Medicare for All. Argumentet er at når denne etterhvert blir populær, så vil den etterhvert kunne ta over for de private forsikringene. Problemet er bare, som Sanders sier, at det først og fremst vil være de som sliter med å få helseforsikring som vil benytte seg av det offentlige alternative. De som for eksempel har hatt kreft, eller som har mye sykdom i familien. Når en høy andel av de som velger det offentlige alternativet allerede er syke, eller har høy sannsynlighet for å bli syke, vil det bli dyrt. Dermed vil det gi solide argumenter for Republikanerne og høyrelente Demokrater for å avslutte programmet. Så lenge helseforsikringsindustrien lever, vil den dessuten legge inn store ressurser i lobbyarbeid for å kunne fortsette. Den må bort om man skal sikre et helsevesen for alle.

Det virket som at dette var en argumentasjon stadig flere forsto. Forslaget hadde fått mer oppmerksomhet enn før, og Sanders var ikke lengre alene om forslaget i Senatet. 31. august 2017 offentliggjorde senator Kamala Harris at hun ville støtte helsereformen. Senere fulgte Elizabeth Warren, Kirsten Gilibrand og Cory Booker etter. Alle fire senatorer som posisjonerte seg for potensielle presidentkandidatur. Til sammen deltok 15 av Sanders’ 99 kollegaer som medforslagsstillere da forslaget skulle behandles.

Bernie Sanders fra pressekonferanse om Medicare for All i Senatet 13. september 2017. Fotograf: Senate Democrats C/C.

Alle fire nevnte senatorer skulle bli kandidater. Og med helsetjenester høyt på agendaen, visste de at spørsmål om Medicare for All ville bli diskutert. Når velgere blir spurt om hvilke saker som opptar de, er helsepolitikk konstant på topp. Målingene viste dessuten at Medicare for All målte stadig høyere. I en måling utført av Reuters-Ipsos i august 2018 svarte 70 prosent av de spurte at de ønsket reformen velkommen. Blant Demokratene var tallet helt oppe i 84,5 prosent. Det kanskje mest overraskende var at målingen også fant et marginalt flertall blant republikanske velgere som ville følge Sanders i spørsmålet. Til sammen var det kun 20 prosent som ymta motstand.

Motstanderne av Medicare for All unnskylder slike målinger med at spørsmålsformuleringen er feil, at konsekvensen av forslaget ikke kommer fram. Deres påstand er at støtten Sanders opplever på målingene vil forsvinne om respondentene samtidig får beskjed om at de mister sin gjeldende helseforsikring. De mener at dagens system er populært blant mange. For det første fordi man kan velge sin egen forsikring, American freedom. For det andre at mange amerikanere gjennom Obamacare får forsikring via jobben, for det tredje at mange har kjempet til seg ålreite forsikringsordninger gjennom fagforeninger. Og påstanden er riktig, spørsmålsstillingen har mye å si for svarene du får. Reformen mister støtte om spørsmålet formuleres omtrent som dette: “Støtter du et offentlig styrt helsevesen om det samtidig betyr at din gjeldende helseforsikring blir eliminert?”. Implisert i dette spørsmålet er blant annet at du vil miste din nåværende lege, og at det er usikkerhet knytta til hva du vil få, mot det trygge du har nå. Da Morning Consult stilte dette spørsmålet til amerikanerne svarte 46 prosent at de fortsatt støtta Medicare for All. Da respondentene så ble spurt om de støtta reformen om de fikk beholde legen sin økte støtten til 55 prosent.

26. juni 2019 var dato for den første presidentdebatten. På forhånd var det ingen tvil om at helsepolitikk ble tema. Hele 20 kandidater kvalifiserte seg for å delta. Derfor ble debatten delt opp i to kvelder. Deltakerne den første kvelden ble spurt “Hvem her vil avskaffe deres private helseforsikring for å gå over til en offentlig styrt plan?”. Warren var rask med å reise hånden. Litt etter strakte også borgermester i New York, Bill de Blasio sin hånd i været. Cory Booker på den andre siden, holdt hånda nede. Det samme gjorte tidligere Bernie Sanders-støttespiller Tulsi Gabbard.

Spørsmålet var formulert på en spesiell måte. For de ble ikke spurt direkte om de vil ha bort forsikringsindustrien. I stedet ble de spurt om de vil droppe sin helseforsikring og gå over til den offentlige. Dermed kunne debattantene som både rakk opp hånda, og de som holdt den nede forsvare valget på ulike måter i ettertid. Og det var nettopp det både Kamala Harris og Kirsten Gillibrand gjorde i debatten som fulgte.

Gillibrand holdt hånda si nede under spørsmålet. Hun fikk ordet for å forklare hva hun mente.etter. Da sa hun at hun støtter helsereformen til Bernie Sanders, gjennom en såkalt overgangsperiode der private helseforsikringer kan konkurrere mot den offentlige. Men at målet hennes var det samme som Sanders sitt, at alle skal få en offentlig finansiert helseforsikring.

Harris på den andre sida, rakk opp hånda akkurat som Sanders og Warren. I sitt innlegg etter håndsopprekkinga argumenterte hun for hvor alvorlig det er at vanlige amerikanere skal være redde for å gå til legen på grunn av de enorme egenandelene man risikerer. Alt tydet på at hun sto for det hun tidligere hadde sagt, at hun støtta Sanders’ helsereform.

Men morgenen etter ble hun på ny spurt om hun vil vil avskaffe private helseforsikringer, og svaret denne gangen var tydelig: “Nei!”. Hun forsvarte det med at hun tolket spørsmålet rundt hva hun personlig ville gjort, ikke hva hun mener om forsikringsindustrien.

I løpet av to netter hadde både Harris, Booker og Gillibrand trukket seg fra Sanders’ orginale helseplan. Men hva de egentlig mente var fortsatt uavklart.

Kamala Harris fra pressekonferanse om Medicare for All i Senatet 13. september 2017. Fotograf: Senate Democrats C/C.

Kamala Harris hadde en ellers solid debattopptreden, og hennes kampanje hadde tydelig framdrift. Et par uker etter debatten hadde snittet på målingene gitt henne hele 15 prosent, like foran Sanders. Dermed fikk kampanjen i større grad søkelyset på seg. Siden helsepolitikk sto øverst på dagsorden, trengte Harris svar, og det raskt. 29. juli lanserte hun sin egen plan, der det offentlige helsesystemet skulle bli universelt gjennom en overgangsperiode på 10 år. Men også etter ti år skulle helseforsikringsindustrien få lov til å konkurrere videre med den offentlige planen.

Harris ble sett på som et friskt pust. Lenge hørte man argumentasjonen om at Sanders tid er over, og at det nå har kommet nye krefter til som står for det samme. Hvorfor velge en hvit gammel mann, når det finnes yngre alternativer? De solide målingene til Harris tidlig i juli, gjorde at hun ble sett på som en favoritt.

Men det skulle endre seg. Med ny helsepolitikk ble hun mer utydelig, og dermed mer uinteressant for velgerne. I den påfølgende debatten ble hun dessuten kjørt hardt, uten å klare å slå tilbake. Parallelt med endringene i egen helsepolitikk falt hun jevnt og trutt på målingene. Hun har siden aldri kommet seg tilbake, og har i dag 3,8 prosent i snittet av målingene. Hun er ikke lengre endel av tetsjiktet.

Enda verre gikk det for Kirsten Gillibrand og Cory Booker. På tross av at begge var anerkjente senatorer fra delstatene New York og New Jersey, klarte ingen av dem å selge seg inn som nye friske pust. Gillibrand gav seg til slutt 28. august. Booker sliter fortsatt med et snitt på 1,8 prosent, uten tegn til å styrke egen posisjon.

Parallelt med Harris’ nedgang, opplevde Elizabeth Warren en tilsvarende oppgang. Hun var et klart og tydelig alternativ, som fremma egne progressive reformer, og som var på vei til å bygge en bevegelse rundt sin kampanje. For mange var hun et alternativ som ikke snudde kappa etter vinden, men som holdt seg til egne prinsipper. Hun ble kjent som kvinnen som hadde en plan for alt. Men på venstresida stilte mange seg likevel spørsmålet: hvorfor snakker hun aldri om Medicare for All på valgmøtene sine? Hvorfor står det så lite om helsereformen på nettsidene?

Elizabeth Warren fra pressekonferanse om Medicare for All i Senatet 13. september 2017. Fotograf: Senate Democrats C/C.

Når hun fikk spørsmål om helsereformen, så sto hun likevel på sitt. Hun støtta den, og den var viktig.

Det var først under presidentdebatten i oktober at man begynte å ane at noe var i ferd med å skje med Warrens posisjon. På denne tiden var hun i ferd med å ta ledelsen i Demokratenes primærvalg. En kort periode hadde hun 26 prosent i snitt, også foran Joe Biden som til da var den ubestridt leder. Hun visste at hun ville få mye fokus.

I debatten ble et av de sentrale spørsmålene: “Hvordan skal du betale for helsereformen?”. Dette var et spørsmål som Warren syntes var ubehagelig. Hennes valgkampplan er å både tekkes venstresida, og et segment høyt utdanna som identifiserer seg som mer moderate. De ønsker ingen økninger i skattene. Derfor var hun livredd for å si at skatten vil øke noe for vanlige folk, selv om poenget er at man samtidig slipper å betale forsikringspremie, egenandel og andre utgifter knyttet til dagens system. I stedet svarte lovte hun at hun ikke ville øke skattene for vanlige folk. Sanders holdt seg til det som står i planen, og svarte ærlig: Skatten vil gå opp, men folk med vanlig lønn vil spare på det, fordi man slipper alle ekstra utgifter.

Debatten bidro til å skape forvirring rundt finansieringen av Medicare for All. Og var ikke Sanders og Warren allierte i spørsmålet lengre? Warren fikk kritikk for å ikke være ærlig om hvordan reformen skulle betales. Når hun lovte at skattene ikke ville øke, innrømmet hun dessuten at det er et problem om skattene øker, hun bidro dermed til å svekke Sanders posisjon.

Kort tid etter debatten lovet Warren at hun ville komme med en egen finansieringsplan for helsereformen. Og den kom. I stedet for å hente penger fra vanlig skatt av lønn, så hentet hun penger fra ulike poster i budsjettet. Blant kildene som er inkludert i Warrens plan:

  • Penger som selskaper i dag bruker på å betale forsikring for sine ansatte skal i stedet skattes
  • Antatte økte skatteinntekter etter immigrasjonsreform som gjør at innvandrere og 2. generasjons innvandrere kan jobbe lovlig i USA
  • Kutt i forsvarsbudsjettet

Problemet med forslaget er at det involverer en lang rekke hvis, om og men. Kanskje får man flertall for immigrasjonsreform, men ikke for kutt i forsvarsbudsjettet, hva gjør man da?

Forslaget ble vitsa med av noen, mens mange på venstresida mente at dette var første dolkestøt mot reformen fra Warren. Blant de på venstresida som slet med å bestemme seg for om Warren eller Sanders, holdt flere seg fast, og forsvarte Warren.

Det var ikke like lett da hun et par uker senere, 15. november, lanserte sin egen plan for overgang til Medicare for All. I hennes plan utvider man dagens Medicare til å gjelde barn og fattige familier, samt at man de neste tre årene vil gi alle amerikanere tilbud om et offentlig alternativ. Dette sporet minnet mistenkelig om Kamala Harris’, og ikke minst om planen til en annen av de mer vellykkede presidentkandidatene: Pete Buttigieg.

Forskjellen er at Warren planlegger å innføre Medicare for All raskere. For etter tre år lover hun å lansere lovforslag for å innføre reformen.

På venstresida skapte forslaget furore. Hovedproblemet er at bevegelsen for helsereform blir splitta i å støtte flere ulike versjoner, framfor å samles om en. Et annet stort problem er at man vil måtte vedta helsereformen gjennom to ulike vedtak. Først et i første presidentår, så et i tredje. Tradisjonelt mister partiet med presidenten oppslutning i mellomvalgår, så sannsynligvis vil det være vanskeligere å få flertall for vedtaket det tredje året. Sanders forslag består kun av et vedtak i hvert av kamrene i Kongressen.

Sanders gikk aldri i klinsj med kollegaen sin over forslaget. Men samme dag twitra han et løfte. Allerede første uka som president vil han introdusere sitt Medicare for All-forslag.

Mens Sanders har hatt en positiv trend siden oktober, har Warren seget jevnt og trutt tilbake. Fra 26 prosent i, har hun så sunket ned til 16. Sanders har gjenerobra 2. plassen med drøye 18. Sanders har som følge av Warrens helsereformvingling, styrket sin rolle som den mest progressive. Det har først og fremst styrket han på grasrotnivå, der folk som har vært i tvil nå vet hvem de skal støtte. I tillegg har han gått noe fram på målingene.

Den som har innkassert mest ny støtte fra respondentene er den tidligere borgermesteren i South Bend, Indiana, Pete Buttigieg. Han kjemper med Warren om høyt utdanna velgere, og har hatt en svært positiv formkurve. Det handler delvis om Warrens utydelighet, men også om at han har blitt løfta fram som et alternativ i media. Foreløpig har han unngått søkelyset. I stedet har han fått lov til å være den tydeligste ambassadøren i kampen mot Medicare for All.

Fram til primærvalget var Sanders i ferd med å gjøre noe stort. Amerikanere støtta helsereformen hans og han fikk stadig flere politikere med seg. Dermed fikk han positiv dekning, som igjen førte til at enda flere støttet den. Men blant presidentkandidatene er det flere som er der, nærmest kun for å argumentere mot Medicare for All. For eksempel Michael Bennet og John Delaney. Andre, som Joe Biden, kjører også enkel retorikk mot reformen når han får muligheten. Problemet for alle som vil få gjennomslag for helsereformen er at Sanders nå står alene om den. Når de er 10 på debattscenen, så er det kun en som virkelig snakker den opp. Et flertall hiver ut kritikk. Det samme ser du i dekninga fra media, som opererer som tenketanker for forsikringsindustrien. De sier at “Folk er redde for å miste forsikringa si”, uten å opplyse om at folk får offentlig forsikring i stedet, samtidig som de får beholde legen.

Senatorene som tidligere støtta helsereformen har fungert som trojanske hester. For når de nå har trukket seg fra den, bidrar det til å så tvil om det egentlig er en så god ide. Warren vil argumentere for at hun fortsatt støtter reformen, men at hun bare vil implementere den annerledes. Problemet er at hun uansett har sådd tvil om utgangspunktet.

All motvinden har ført til mer skepsis rundt reformen. Flere er mot den enn tidligere, og den har mista noe støtte. På tross av all motvinden Sanders nå opplever, i spørsmålet, har har fortsatt et flertall av befolkninga på sin side. Blant Demokratiske velgere er tallene enda mer solide.

Det er ikke så rart. For i USA kjenner alle noen som har gjeld på grunn av sykdom. Alle har kjent noen som nå er døde fordi de ikke hadde nødvendige helseforsikringer, og som ikke hadde råd til medisiner. I USA dør 26 000 hvert år fordi de ikke får hjelpa de trenger.

Derfor er det merkelig at så mange kandidater har snudd. Men svaret sier seg nok selv. For skal du bli president på gamlemåten, må du tekkes de økonomiske elitene. Det enkleste er derfor å manøvrere seg for å unngå fiender. Tekkes du forsikringsindustrien kan det dessuten bety valgdonasjoner.

En etter en har de bomma med denne strategien. Amerikanerne vil ha tydelige politikere som løfter fram politikk, og som er til å stole på. Når politikerne framstår vinglete, så mister de raskt støtten. Warren måles fortsatt solid, men har en svekket stilling etter helsereformturbulens.

For Sanders del er utviklingen todelt. At han nå står alene er en svekkelse for saken, men en styrke for kandidaturet. Etterhvert som kandidater faller fra, så vil han få større mulighet til å både forklare sitt eget forslag, men også til å kritisere det de andre kandidatene foreslår. Da er det på ny mulig å øke oppslutningen om Medicare for All.

One thought on ““Alle” støtta Bernies helsereform. Nå står han alene.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: