Kan en milliardær kjøpe seg til Det hvite hus?

I årets primærvalg har Demokratene intet mindre enn to milliardærer som bruker sine egne penger i håp om å vinne amerikanernes gunst. Spørsmålet er om Michael Bloomberg eller Tom Steyer kan betale seg til suksess.

I 2016 endret Bernie Sanders spillereglene i Det demokratiske partiet. Å ta imot store summer fra rike amerikanere og særinteresser var ikke lengre en anerkjent vinnerstrategi. Framfor å ta imot det mange vil kalle for bestikkelser, samlet Sanders penger fra vanlige folk. Urealistisk, mente mange. Men et ambisiøst politisk program som engasjerte, og nettopp lovnaden om å ikke ta imot bestikkelser gjorde at han vant tillit. Dermed økte giverinteressen fra de med vanlig størrelse på lommeboka.

I løpet av primærvalget i 2016 samlet Sanders inn vanvittige 228 millioner dollar. Rundt to milliarder kroner. Uventa suksess, som bidro til at han hadde råd til å kjempe mot Hillary Clinton til målstreken.

Framfor valget i 2020 har hele Det demokratiske partiet endra måten de snakker om donasjoner på. Mange baserer seg fortsatt på donasjoner fra rike amerikanere, men de kan ikke lengre si det høyt. Spesielt presidentkandidatene er pressa inn i et hjørne. Pete Buttigieg har fått kjørt seg hardt etter at han inviterte rike støttespillere til fin middag i en vingrotte. Hashtaggen #PetsWineCave gikk virtalt, og i desember-debatten ble han pusha av både Bernie Sanders og Elizabeth Warren på støtten fra rikingene. For å senke gjennomsnittssummen på den økonomiske støtten gjennomførte Buttigieg en konkurranse blant sine støttespillere der han ba om små donasjoner.

Mens støtte fra rikinger tidligere har blitt sett på som en styrke, så velger kandidatene nå å holde detaljer om sine bemidlede støttespillere internt så lenge som mulig.

Høyesterettskjennelsen kjent som Citizens United i 2010 gjorde det mulig for milliardærer og bedrifter å starte egne organisasjoner som kunne bruke ubegrensa med midler for å støtte sin foretrukne kandidat. Hillary Clinton var helt avhengig av slik støtte i 2016. Nå ser vi langt færre Super PACs, og det er mindre snakk om de. Joe Biden og Cory Booker er de to eneste som har slike organisasjoner i ryggen, og det er Bidens Unite the Country som har mest innflytelse. De bruker blant annet store summer på tv-reklame i Iowa

TOM STEYER

Fram til sommeren 2019 kunne det se ut til at milliardærer og selskaper var presset vekk fra å shoppe valgresultat. Men 9. juli offentliggjorde milliardær Tom Steyer at han ville ta kampen om presidentembetet. Steyer er en filantrop som tjente seg rik som hedgefondsjef. Ifølge seg selv fikk han avsmak på det han drev med, og i 2012 solgte han seg ut av firmaet Farallon Capital. Han har senere engasjert seg i miljøpolitikk og har gjennom organisasjonen NextGen America arbeidet med å involvere unge i valgprosessen. Det siste året har han svidd av millioner på en reklamekampanje for å få stilt Donald Trump for riksrett. Denne kampanjen har satt han på det politiske kartet.

Foto: Phil Roeder C/C

Steyer regner seg som progressiv, og mener at hans rikdom(Fire mrd dollar) gjør at han ikke kan kjøpes. Han er dessuten, ifølge seg selv, den eneste kandidaten med vinnersjanser som ikke har politisk erfaring fra D.C. Han er ingen insider.

Steyer har siden han annonserte sitt kandidatur svidd av hele 140 millioner dollar på tv-reklamer, eller rundt 1,3 milliard kroner. Det har vært vellykka nok til at han har kvalifisert seg for debattene i oktober, november og desember. Lenge så det ut til at han skulle havne under debattkriteriene for å komme med i januar-debatten. Men ferske målinger i regi av Fox News gav overraskende solide tall for Steyer i de to tidligere primærvalgsstatene Nevada og South Carolina(henholdsvis 12 og 15 prosent). Dermed ble han kvalifisert for ny debatt. Om målingene stemmer, så har hans tjukke lommebok klart å kjøpe seg mange stemmer på kun kort tid.

MICHAEL BLOOMBERG

Michael Bloomberg er den åttende rikeste amerikaneren ifølge Forbes oversikt fra 2019. Han er god for intet mindre enn 53 milliarder dollar, rundt 470 milliarder kroner.

Foto: Gage Skidmore – C/C

Bloomberg var tilknytta Demokratene fram til 2001. Da bestemte han seg for å stille til valg som borgermester i New York City. Selv om han var relativt liberal i verdispørsmål, så valgte han å stille til valg for Republikanerne. Det var et strategisk valg som blant annet handlet om at det var mange sterke kandidater i Demokratenes primærvalg i byen. Veien til å bli kandidat var kortere ved å bli med i partiet til daværende president Bush.

Det skulle vise seg å bli suksess, og Bloomberg fikk beholde jobben i to perioder. I 2007 meldte han seg ut av Det republikanske partiet, og avsluttet perioden som uavhengig.

Både i 2008 og i 2016 gikk det rykter om at han ville stille som presidentkandidat uten partitilhørighet. Men begge gangene satt han rolig i båten.

Det kunne se ut som at det ville forløpe seg slik også i 2020. I mars avfeide han at han ville stille. Men så sent som 24. november 2019 kom kontrabeskjeden. Han var klar for å stille som kandidat i sitt gamle parti, Demokratene. Og han var villig til å bruke store pengesummer på å lykkes. Rykter sier at han vil satse opp mot 2 milliarder dollar, eller 18 milliarder kroner fra egen pengebinge. Siden 24. november har Bloomberg brukt ti prosent av dette bare på å kjøpe reklametid, altså 1,8 millarder kroner. Til sammenligning er Bernie Sanders og Pete Buttigieg nærmest på lista av ikke-milliardærene med rundt 90 millioner kroner hver.

Det er få som heier på Bloomberg. Men han har en fordel i at han gjennom mange år har støtta ulike Demokrater økonomisk. Han har derfor en lojalitet hos mange som sikrer han mot kritikk. Han har dessuten så mye penger at han slår mange av motkandidatene i kampen om å ansette det mest kvalifiserte kampanjepersonalet. Han hanker inn erfarne kampanjearbeidere fra flere av kandidatene som trekker seg, som Kamala Harris. Som eier av mediekonsernet Bloomberg har han dessuten hatt god tilgang på dyktige kommunikasjonsfolk som nå er overført til kampanjen.

I løpet av rekordkort tid har Bloomberg ansatt 1000 valgmedarbeidere. Flere enn noen annen kampanje. Sanders har nest flest, med sine 800.

Det kanskje mest spesielle med Bloombergs kampanje er at han ikke engang forsøker å vinne de fire første delstatene. Han vet han kom for seint inn til å overbevise disse velgerne. I stedet gir han jernet i de 14 delstatene som alle har valg 3. mars. Teorien er at han med hjelp av tv-reklamer kan kjøpe seg til seier i delstatene der de andre kandidatene ikke har hatt tid til å gjøre seg kjent med velgerne.

Bloomberg samler ikke inn penger fra vanlige folk, noe som gjør at han ikke kvalifiserer seg for noen av tv-debattene. Det spekuleres i om det er en ønsket strategi fordi slike debatter ikke er hans sterkeste side. Han slipper dessuten fokus på at få vanlige folk lar seg engasjere av kampanjen hans.

Den tidligere borgermesteren har flere kontroversielle saker bak seg. Spesielt «stop and frisk»-lovgivningen han sto bak i New York som gav politiet rett til å ransake hvem de ville har blitt sterkt kritisert. Han hindret dessuten prosesser med å gi erstatning til guttene som ble uskyldig dømt og fengsla for den såkalte «Central Park 5»-saken. Han vil få mye tyn i spørsmål om minoriteters rettigheter, noe som er en stor svakhet i Demokratenes primærvalg.

Per dags dato har Bloomberg er snitt på 5,6 prosent nasjonalt. Siden han lanserte sitt kandidatur har han passert mange kandidater som papiret skulle stille sterkere. Samtidig er veldig mange kroner og økte brukt på hver stemme.

Bloomberg har en enorm valgkampoperasjon. TV-reklamene har uten tvil en effekt, og han vil fortsette å styrke seg på målingene en god stund til. Spørsmålet er hvor langt han kan nå. Antallet ansatte er en styrke, men samtidig har han ikke like mange fotsoldater å sette i arbeid som Sanders. Derfor får han mindre igjen for hver kampanjemedarbeider enn sin konkurrent.

OLIGARKI

Argumentene for at USA er et oligarki er mange. Derfor er årets valgkamp spesielt interessant. Det står mellom kandidater som vil bryte opp oligarkiet og kandidater som forsøker å kjøpe seg til verdens mektigste verv.

Foreløpig ser det ut til at milliardærkandidatene ikke lykkes. Men det er for tidlig å trekke konklusjoner. Midlene spesielt Bloomberg besitter gjør at alle amerikanere vil huske han sist på kvelden og først om morgenen. Det er det makt i.

En annen konsekvens er at Bloomberg og Steyer endrer reklamemarkedet. Prisen på tv-reklamer styres av konkurransen. Når betalingsvilligheten er stor øker prisene. Det vil si at det blir dyrere også for kandidater som har mindre å rutte med, som Sanders, Warren, Biden og Buttigieg. Milliardærkandidaturene har mange implikasjoner.

Ingen av milliardærene ser ut til å lykkes i Iowa og New Hampshire. Spørsmålet er om reklamepengene deres kan stoppe motvinden de vil oppleve etter å ha vært borte fra det særs viktige rampelyset.

Årets presidentvalg inneholder ikke ett, men to store og farlige eksperimenter. Heldigvis har milliardærene en lang vei å gå før de lykkes.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: