Bernie bro-myten

Er du journalist og opphengt i at Bernie sine supportere er hvite sinte menn? Da har du et twitterproblem.

Skrevet av Reidar Strisland

Bernie bro-begrepet ble godt kjent i 2015 og 2016. Støttespillerne til Bernie Sanders var ifølge Clinton-kampanjen, kommentatorer og journalister først og fremst sinte hvite menn. Feministikonet Gloria Steinem var en av dem som stilte seg bak Clinton, og sa at jenter som heier på Sanders bare følger etter guttene. Håpet var at et slikt narrativ kunne diskvalifisere Sanders mot den første kvinnelige presidentkandidaten, Hillary Clinton

Etter hvert som Sanders-kampanjen vokste, opplevde man på amerikansk venstreside, at man hadde alle strukturer mot seg. Demokratene nekta å arrangere flere enn seks debatter. De nekta å offentliggjøre stemmetall fra caucus-valget i Iowa. Enhver anonym twitterkonto som skrev noe stygt om Clinton ble sitert på direktesendt tv, som om det var Sanders selv som sto bak. På et delstatsmøte i Nevada, der Sanders-benken ble fullstendig ignorert selv om de hadde flertall i salen, ble en mann som løfta opp en stol referert som vold i media.

Undertegnede og Izzi(venstre) gikk dørbanking i New Hampshire lørdag 8. februar

Twitter er på generell basis kjent som et forferdelig sted. Det er bra for å få med seg siste nytt, men dårlig for å diskutere. Folk har en dårlig tone i diskusjoner og er kjipe med hverandre. Det gjelder diskusjoner om Oscar-vinnere, diskusjoner om favorittsjokolade, og selvfølgelig også et hardt kjempa primærvalg.

Forskjellen på Sanders-supporterne og Clinton-supporterne var at Sanders-supporterne var flere, mer engasjerte og i langt større grad hadde twitter. For journalister på twitter ble derfor Sanders-supporterne de mer øyensynlige.

Som absolutt alle andre på twitter, fantes det brukere som ikke oppførte seg pent. Det ble lagt merke til. Narrativet som media dro opp var at Sanders-supporterne var nettopp sinte Bernie bros. Og media gjorde en god jobb med å løfte denne ideen. For den satte seg hos både journalister(også norske) og velgere.

I år har Sanders-kampanjen hele 1,2 millioner som har registrert seg som frivillige. Enhver journalist som drar for å snakke med disse vil få en annen opplevelse enn livet på twitter. Folk er i alle aldere, har alle slags bakgrunner og er først og fremst superhyggelige. Dette er folk som har satt av tid til et prosjekt de ikke bare tror på, men som de mener er livsnødvendig. For dem selv, for venner og familie og ikke minst for verdens klima. Slagordet til Sanders-kampanjen er «Not me, us». Det handler ikke om meg, men om oss. Og du kjenner på at det er nettopp slik det er når du er med berniekratene.

FEMINIST KATIE HALPER AVSLØRER MYTEN OM BERNIE BROS

Men mange Sanders-supportere er sinte og med god grunn. Alle har historier om familiemedlemmer som ikke hadde råd til nødvendig helsehjelp.

En jeg snakket med utenfor kontoret i Concord, som stilte som frivillig sjåfør for kampanjen, jobbet på Walmart. Der turte de ikke så mye som å snakke om å organisere seg, fordi de er redde for å miste jobben. En jobb under elendige forhold med elendig lønn. Men i det minste hadde de en jobb.

I 2016 tapte Sanders fordi han ikke klarte å sikre seg nok støtte fra afroamerikanere og latin-amerikanere. Denne gangen leder han målingene blant minoriteter, og stiller spesielt sterkt blant latin-amerikanere. I Iowa var det mobiliseringen av minoriteter som gjorde at han vant stemmetallet med god margin. Sanders har bygd opp en kampanje mangfoldig kampanje som når bredere enn i 2016.

Berniekratene er engasjerte og de bidrar med det de kan. Mange vil banke på dører. Mens andre kan kjøre. Har du ikke tid til å bidra selv, kan du låne vekk en seng til noen som kan. Å være berniekrat er et kollektiv av varme som det er kjekt å være med på.

Samtidig som berniekratene opplever dette, så leser de om seg selv som sinte hvite menn. All urettferdig behandling gjør folk sinte. De som er på twitter oppfører seg ikke noe bedre av at de igjen og igjen blir dårlig behandlet. Det er et godt triks å portrettere berniekratene som sinte, for å nettopp få de sinte. Men det funker bare delvis. For valgkampmaskinen Sanders har bygd opp de siste årene tåler det meste av skyts. Når kampanjen blir urettferdig behandla får de en økning i valgkampstøtte tilbake.

Journalister som drar bernie bro-narrativet er late. De sitter for mye på twitter, leser for mye Washington Post og treffer for få vanlige folk. De lukker øynene for deling- og dugnadsvilligheten. For mangfoldet.

Det finnes sinte berniekrater, men de fleste er først og fremst håpefulle. Det er disse jeg ser mest av i New Hampshire.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: