Supertirsdag: Imperiet slo tilbake

En uke før supertirsdag så alt rosenrødt ut for senator Bernie Sanders. Han gled ifra på målingene og kunne uttrykke selvtillit etter et solid resultat i Nevada. Så snudde alt brått. Supertirsdag som kunne blitt en knock out mot eliten, endte i stedet med et kontringsmål for Joe Biden. En nøye regissert plan, som bestod av å konsolidere de ulike moderate kampanjene bak den tidligere visepresidentens kandidatur var det som skulle til for å snu dynamikken.

Først slo Biden brutalt til i Sør-Carolina tre dager før supertirsdag. Det var ventet at han skulle vinne, men ekstra boost gjennom støtte fra Jim Clyburn, en mektig kongressmann fra delstaten, gjorde at han dro fra. Biden endte med 48,7 prosent av stemmene.

Bernie Sanders var den eneste kandidaten som overlevde delstaten utover Biden. De andre gikk på alvorlige smeller. Tom Steyer var raskt ut med å trekke seg, etter å ha satset millioner av egne kroner på Sør-Carolina uten å lykkes. Steyer kom på 11,4 prosent i delstaten og kvalifiserte seg ikke for en eneste delegat. Det gjorde heller ikke Pete Buttigieg(8,2 prosent), Elizabeth Warren(7,1 prosent) og Amy Klobuchar(3,1 prosent). Men både Buttigieg og Klobuchar var fornøyde med resultatene i de første delstatene. Derfor ble mange overrasket da begge trakk seg, og stilte seg bak Joe Biden kort tid etter valget i Sør-Carolina. Samtidig ble det det kjent at den tidligere topp-demokraten Harry Reid stilte seg bak Biden. Det gjorde også tidligere presidentkandidat Beto O’Rourke, og senatoren Tammy Duckworth.

Mens Sanders fikk middels oppmerksomhet for å samle 25 000 mennesker til folkemøte og konsert med Public Enemy i Los Angeles, så gikk nyhetskanalene og nettavisene all in i sin dekning av Biden. Han samlet flere av sine ferske støttespillere til folkemøte i Dallas, og store deler av seansen ble direktesendt.

Amerikanske velgere har tatt store skritt til venstre i sitt syn på omfordeling og velferdsreformer. I samtlige supertirsdagstater viste velgerundersøkelser klare flertall for Sanders helsereform. Det på tross av at spørsmålet var formulert slik helseforsikringsindustrien ønsket det:“replacing private health insurance with a government-run plan that covers everyone”. Spørsmålet får fram at man mister helseforsikringa si, og at staten overtar. Dette er ordene som blir brukt i negative kampanjer mot helsereformen til Sanders.

Undersøkelser fra flere delstater viste dessuten at sosialisme blir et stadig mindre farlig ord i USA. Blant Demokratene i både California og Texas er det 20 prosent flere som har et positivt syn på ordet enn det motsatte. Selv i Tennessee er det flertall blant demokratiske velgere for sosialisme. Også her er spørsmålet formulert med mål om å få lave tall. Sanders selv kaller seg demokratisk sosialist, som har langt bedre konnotasjoner.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

Amerikanske velgere har på få år tatt store steg til venstre. Men når de i 2020 skal legge stemmeseddelen i urna er det ikke politikken de først og fremst stemmer over. Det viktigste for velgerne er hvem som kan slå Donald Trump.

Etter solide debatter og sterke resultater i de første delstatene trådte Sanders fram som den velgerne mente kunne gjøre jobben mot Trump. Men da Demokratenes elite samlet seg rundt Biden, så endret velgerne syn over natta. Plutselig var det Biden man mente var best til å ta Trump.

Fordi han er god i debatter, eller har en stor base av frivillige? Nei. Fordi han virker som kandidaten alle samler seg om.

Sannsynligvis vil Biden ha en ørliten ledelse på Sanders når alle stemmene er ferdig telt etter supertirsdag. Men den store fordelen er at han nå har fått vind i seilene. Han vant delstater der Sanders var favoritt. Skal Sanders kunne vinne må han på kort tid kontre utviklingen. Beste håpet for å få dette til er å først bli støttet av Elizabeth Warren, for så å knuse Biden i debatt 15. mars.

Sanders er sannsynligvis avhengig av begge deler. Før debatten må han dessuten overleve en valgnatt som inkluderer mange viktige delstater inkludert Michigan, Mississippi, Missouri og Washington. Det blir en stor utfordring. Men klarer han det kan alt skje i ukene som kommer.

Imperiet slo tilbake på supertirsdag. Spørsmålet er om Sanders vender tilbake.

Nattas primærvalgsdebatt: Oligarki spesial

Se for deg NRKs avsluttende partilederdebatt før stortingsvalget i 2021. Tenk om det ikke er vanlige mennesker som blir sluppet inn. Heller ikke en ordning der billettene fordeles mellom partiene. I stedet er det kun de som kan betale mellom 15 000 og 30 000 kroner som sikres inngang. Slik var det i nattens debatt i Sør-Carolina. Det fikk store konsekvenser for debatten.

Etter å ha fulgt amerikansk valgkamp i noen år vet jeg hva som fungerer ovenfor publikum og ikke. For eksempel er det alltid populært blant kvinnene i salen om en kvinnelig kandidat kommer med stikk rettet mot sine mannlige kolleger. Som da Warren i en tidligere debatt påsto at hun og Klobuchar var de eneste som hadde slått ut allerede sittende republikanere fra deres posisjoner de siste 30 årene(viste seg å være feil, Sanders gjorde det samme 29 år siden, og har siden vunnet). Bernie Sanders på sin side får alltid applaus når han snakker om sin helsereform, Medicare for All. Joe Biden sliter med å treffe nerver i debatten, og får sjelden applaus.

Publikummet i Sør-Carolina var annerledes. Basert på applausen hadde de to favoritter. Spesielt Michael Bloomberg, og delvis Joe Biden. De mislikte Sanders sterkt og Warren moderat. Opptil flere ganger buet salen på Sanders for poenger som har pleid å begeistre. Så høyt at flere av innleggene ble avbrutt.

Nyheten om inngangsprisen spredte seg raskt underveis i debatten. Twitter var i fyr og flamme over de merkverdige reaksjonene fra publikum. Twitteriatet spekulerte naturlig nok i om mangemilliardær Michael Bloomberg hadde betalt sine ansatte inn blant publikum for å påvirke stemninga i salen. Og spekulasjonene roet seg ikke da han fikk applaus fra publikum for de mest merkverdige påstander.

Det er DNC som organiserer debattene, og deres behov for sterkere økonomi kan være årsaken til de stive prisene. Partiet har lenge slitt med økonomien, en av årsakene til at Clinton mer eller mindre kontrollerte organisasjonen gjennom primærvalget i 2016. Dette er et nytt eksempel på hvordan Det demokratiske partiet sin sterke forbindelse til sterke pengekrefter påvirker primærvalg.

Publikum har sjelden hatt en større rolle i å forme debatten. Men publikum var langt ifra debattens eneste problem. Moderatorene virket å sove i timen, og mistet kontrollen flere ganger. Det gagnet spesielt Elizabeth Warren og Pete Buttigieg som tvang seg til ordet flere ganger. Debattreglene sa at man fikk svare om man ble angrepet med navn. Likevel kunne Sanders bli angrepet av tre/fire konkurrenter før han fikk 45 sekunder til å svare. Lignende var det ingen andre kandidater som opplevde.

CBS som hadde ansvaret for debattmodereringen virket ikke å ha noe kontroll på lyden. Buttigieg benyttet derfor anledningen til å snakke i munnen på Sanders ved enhver anledning. Flere ganger senatoren fra Vermont hadde ordet var det derfor umulig å få med seg noe. Det mest parodiske var da Buttigieg holdt på i nærmere et halvt minutt og ødela et ellers solid Sanders-innlegg.

Mye har skjedd siste uken som gir grunn til å utfordre de ulike kandidatene. For eksempel har Elizabeth Warren snudd på et av sine viktigste prinsipper og akseptert støtte fra super pacs. Grupper som ikke tilhører kampanjen, og som kan ta imot så store summer de vil fra rikinger og selskaper uten å måtte offentliggjøre kilder før etter valget. Pengene kan brukes på ekstern kampanje for kandidatene. Warrens super pac bruker flere millioner dollar på tv-reklamer.

Siste uka har Joe Biden kommet med påstander om at han ble arrestert for Nelson Mandela i Sør-Afrika, noe som har blitt motbevist i etterkant. Men både Warren og Biden unngikk skyts i løpet av den to timer lange debatten.

Sanders var den klare lederen før kvelden starta. Derfor var det naturlig at han skulle være i fokus. Men moderatorene kom med flere uærlige påstander om senatoren underveis, som: “Den siste uka har du hyllet Kinas regjering”. Det er blank løgn. Sanders har tatt avstand fra alle autoritære regimer inkludert både Cuba, Kina og Saudi Arabia. Men han poengterte også at han er 100 prosent ærlig, og at han kan påpeke bra ting landene har fått til selv om de er autoritære. Å si at Kina har fått millioner ut av fattigdom er fakta, ikke en hyllest. Men CBS ville det annerledes.

Vinnere og tapere av debatten

Ut i fra forholdene mener jeg at Warren kom best ut av debatten. Sanders måtte gjennom en svært slitsom kveld, men klarte seg likevel bra, og hadde flere minneverdige øyeblikk. På tross av medvind fra publikum klarte Bloomberg seg nok en gang dårlig, om enn bedre enn forrige uke. Pete Buttigieg var frekk og usympatisk gjennom debatten, og det skal mye til at debatten gir han momentumet han trenger. Amy Klobuchar og Tom Steyer sine bidrag vil på ingen måte endre dymamikken i primærvalget.

Joe Biden hadde på sin side en av sine bedre debatter, og klarte til og med å slå fra seg ved et par øyeblikk. Det kan vise seg å bli redningen når han nå skal kjempe om å vinne Sør Carolina til helga. Sanders har tatt kraftig innpå i målingene, og delstaten er den Biden for enhver pris må vinne.

Image

CBS gjennomførte målinger så snart debatten var over. De var ikke enige i min vurdering. Blant de spurte mente flest at Sanders var vinneren, foran Biden. Warren er først nummer tre. Målingen tyder på at Sanders klarte det han måtte i debatten. Han holdt fokus og holdt seg unna fellene. At ingen kandidater imponerte seerne mer enn Sanders er en stor seier for mannen i den gule ledertrøyen. For en kaosdebatt som på mange måter var bygget for at Sanders skulle tape, ble i stedet en kaosdebatt som ingen vant.

Ingen vinner den viktigste debatten i en konkurranse med en klar leder er krise for alle i utfordrerposisjon. For Sanders er situasjonen komfortabel.

Angrepene hagler nå fra øst og vest, og i retning Sanders. Foreløpig er de ineffektive, og lite tyder på at det blir funnet opp noe nytt krutt med det første. Den demokratiske sosialisten er fortsatt storfavoritt.

Bernie nærmest uslåelig – men Demokratene vil forsøke

Bernie Sanders knusende seier i Nevada var smertefull for samtlige av hans konkurrenter. De neste ukene må de på intens stemmejakt, og kun Sanders kan skryte på seg stabil framdrift.

Eliten i Det demokratiske partiet og omverdnen rundt er forferdet over utviklingen i Demokratenes primærvalg. Få hadde trodd at Sanders skulle være så overlegen, og vinne samtlige av de tre første delstatene. I Nevada ender han sannsynligvis på rundt 40 prosent av stemmene, det dobbelte av Joe Biden på andreplass.

Resultatet kommer på tross av en bølge av upolitiske drittpakker mot Sanders. Det starta med at den sentrumslojale ledelsen i fagforeninga Culinary Union i Nevada spredte propaganda mot Sanders helsereform til alle sine medlemmer. Propagandaen førte til sterke reaksjoner og massiv kritikk mot fagforeninga. Noen enkeltpersoner(blant dem var flere Trump-supportere som ønsket bråk) kom med trusler og ufint språk som gav media muligheten til å kjøre dagesvis med debatt om bernie bro-myten.

Når media etter hvert ble ferdig med å vise til at Sanders ikke hadde fagforeningsstøtte(noe som viste seg å være feil. Det var internt opprør i fagforeninga), og med å diskutere de såkalte sinte hvite bernie bros’ene, så var neste upolitiske angrep klart: hvorfor har ikke Sanders offentliggjort sine helseattester?

Selvfølgelig har Sanders gjort nettopp det. Og i følge CNNs egen lege er informasjonen senatoren har delt helt innafor.

“Fact-checking Sanders’ claim he’s put out as much medical information as the other candidates” CNN.

Likevel har store deler av den siste uka handla om nettopp Sanders helse. Han er anklaga for å holde informasjon skjult, og det hjelper lite at CNNs lege er på Sanders lag.

Noen med mye makt og innflytelse hadde en fjerde ikke-politisk metode for å svekke Sanders inn mot valget i Nevada. Washington Post kunne nemlig avsløre at amerikansk etterretning en måned tidligere hadde informert Sanders-kampanjen om at Russland forsøker å blande seg inn i valget, og at de ønsker å hjelpe Bernie Sanders til primærvalgsseier. Washington Post kunne ikke vise til eksempler på at dette var blitt gjort. Saken som kom i betimelig kort tid før valget førte dessuten til kritikk mot Sanders for at han ikke selv offentliggjorde informasjonen han fikk av etterretninga. Kjente kommentatorer som tidligere Obama-rådgiver David Axlrod stilte spørsmålstegn med åpenheten på tross av at informasjonen var klassifisert. Han hadde sannsynligvis stilt enda flere spørsmål om Sanders hadde offentliggjort informasjonen.

En endeløs uke med drittpakker til tross. Sanders vant en knusende overlegen seier i Nevada. Det som er interessant, er at jo hardere den amerikanske eliten nå forsøker å stoppe Sanders, desto sterkere blir han. Dette er et av de få likhetstrekkene mellom Sanders og Trump.

Der Sanders nå følger en oppadgående kurve, så sliter samtlige av hans motstandere:

Pete Buttigieg: Fikk rundt 18 prosent av stemmene i Nevada. Men sliter stort med pengeinnsamling og har ikke råd til reklame i de mange delstatene som arrangerer valg 3. mars.

Joe Biden: Fikk rundt samme andelen av stemmene som Buttigieg. Trenger momentum. Fikk det ikke. Må kjempe hardt om han skal slå Sanders i førstkommende valg i Sør-Carolina. Slitter også med penger.

Elizabeth Warren: Solid debatt tidligere i uka virket å få kampanjen på skinner. Endelig tok pengeinnsamlingen seg opp. Men resultatet i Nevada var dypt skuffende, og framdriften har blitt til motvind. Må snu skuta på ny når neste debatt arrangeres, men har lang vei å gå for å komme på offensiven.

Michael Bloomberg: Har brukt rundt 4 milliarder kroner kun på tv-reklamer. Men floppen i den direktesendte tv-debatten i Nevada knakk framgangen på målingene. Han vil fortsette forsøket på å kjøpe seg til Det hvite hus. Men stadig færre tror at han er den beste i duell mot Trump.

Tom Steyer: Nevada skulle være hans første gjennombrudd før Sør-Carolina. Milliardæren har satset stort på delstaten, men falt helt igjennom. Han har flere gode målinger i Sør-Carolina. Men uansett utfall der har han i utgangspunktet ingen vei til nominasjonen.

Amy Klobuchar: Har fortsatt sjanse til å vinne sin egen delstat, Minnesota. Men framdriften fra New Hampshire er nå helt fullstendig borte, og hun vil slite vel så dypt i Sør-Carolina. Eneste håpet hennes er å få noen få delegater som kan stikke kjepper i hjulene for en Sanders som jobber for å få flertallet av delegatene på Demokratenes landsmøte.

Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg hvem andre enn Sanders som kan vinne. Han har best posisjon i racet så langt, mest framdrift, flest aktivister, mest innsamla penger. Samtidig vil amerikanske eliter fortsette alle forsøk på å stoppe senatoren. Så alle som ønsker at han skal vinne bør melde seg til tjeneste via berniesanders.com/volunteer.

Vinner av demokratenes debatt: Sosialisme

Onsdagens primærvalgsdebatt i Nevada var en underholdende seanse der alle kandidatene gikk etter alle. Av kandidatene var Elizabeth Warren vinneren, foran Sanders som en god nummer 2, som var alt Sanders trengte for å holde sin klare ledelse. Men det var også en tredje vinner av debatten: Sosialisme.

Jeg har selv uttalt at det ikke er strategisk lurt å kalle seg sosialist i det amerikanske politiske landsskapet. På tross av store endringer med en ung ny kapitalismekritisk generasjon på vei opp og fram, så tilsier fortsatt tyngdekraften at begrepet og ideologien står i veien for at mange lytter.

På den andre siden har Sanders alltid tjent på å holde seg unna blankpolering. Amerikanere har null tillit til politikerne i Washington D.C. som sier en ting og gjør en annen. Sanders er en av få som oppleves som ufiltrert. Han sier ting som de er, er ikke redd for å få fiender og han er langt mindre stiv og jålete enn sine kollegaer. At Sanders ikke forsøker å late som at han er noe annet enn det han er, er også med på å bygge hans renommé.

“Eksperter” og motstandere har gjentatte ganger sagt at sosialisme-ordet vil virke negativt i den amerikanske valgkampen, og at Bernie Sanders ikke bare risikerer å tape mot Donald Trump, men risikerer å dra med seg hele Det demokratiske partiet i dragsuget. Demokrater over hele USA vil tape sine valg fordi de blir anklaget for å være på team sosialisme. Washington Post kjørte en meningsmåling der de spurte respondentene om de ville stemme på en generisk sosialist eller på Donald Trump. Den ansiktsløse sosialisten stakk av med 40 prosent av stemmene mot Trumps 46. For Washington Post var dette nok et bevis for at sosialisme er et problem.

Begrepet var ventet å bli et av temaene i den direktesendte primærvalgsdebatten på MSNBC og NBC. De mer moderate kandidatene var klare for å ta Sanders på å være for ideologisk og for langt til venstre. Men det som skulle bli et problem for Sanders, ble i stedet hans styrke.

Da Sanders ble bedt om å forsvare sin ideologi parerte han med at det allerede er sosialisme i USA. Som Martin Luther King jr sa: USA har sosialisme for de rike, mens det er rå individualisme for de fattige. Han gikk deretter over til å si at hans demokratiske sosialisme er for arbeidende folk(working people), og ramset så opp sin helsereform og andre viktige reformer. Innlegget fikk stor applaus underveis, og satt som et skudd, i motsetning til angrepene fra mangemilliardær Michael Bloomberg og Joe Biden.

Sanders har også i flere omganger uttalt at milliardærer ikke burde eksistere. I debatten fikk Amy Klobuchar spørsmål om hun var enig med senatoren. I svaret begynte hun med å si “Vel, jeg er en kapitalist”. I salen forsøkte en liten gruppe å gi henne applaus, men det døde fort hen.

Deretter fikk Bloomberg spørsmål om han syntes det var rettferdig at han var milliardær. Han svarte “Ja, jeg har jobba veldig hardt for å tjene de pengene”. En uttalelse som fikk heller blanda mottakelse i publikum.

Kandidaten som fikk mest applaus i denne runden var Bernie Sanders. Og uten at for mange i salen kanskje tenkte over det, var det marxisist teori som skapte entusiasmen. For Sanders sa: “Vel, herr Bloomberg, det var ikke du som skapte alle de pengene, kanskje hadde arbeiderne dine også hadde en rolle å spille.”

Sanders fortalte stolt om planen sin for å sikre arbeidere 20 prosent av aksjene i alle større selskaper, noe som også ble møtt med applaus fra deler av publikum.

Selv så jeg debatten i en bar, arrangert av en upartisk organisasjon. Det var folk fra alle kampanjene der, og mange uten tilhørighet til kandidatene. Elizabeth Warren fikk mest applaus tidlig på kvelden, mens under runden om sosialisme og økonomi steg entusiasmen betydelig for Sanders.

Der man skulle tro at Sanders ville gå på defensiven og forsvare seg som sosialist, gikk han på offensiven og vant. Debatten tydeliggjorde et paradigmeskifte. Om du gjør det på rett måte, har diskusjon om sosialisme blitt en fordel for venstresida, selv i USA.

Erfaringer fra bakkevalgkampen

Er du i en politisk boble er det lett å glemme hva vanlige folk tenker. Å banke på dører gir verdifulle nye perspektiver. Her er noen av erfaringene fra å dørbanke for Bernie Sanders i New Hampshire.

I løpet av mitt opphold i Concord, New Hampshire, fikk jeg fem turer der vi banket på dører til velgere, såkalt canvassing. En spennende erfaring der jeg fikk truffet mange forskjellige mennesker.

Som en på venstresida som lever i en boble, er det en svært nyttig erfaring. Folk flest er ikke ideologiske. De bryr seg i liten grad om høyre-venstreaksen, og mer om hvilke politikere de liker. Mange er styrt av oppfatninger de har fått i media. Disse er ofte gale, som at folk med helseforsikring vil risikere å stå uten rett på helsetjenester om Sanders får gjennomslag for sin politikk. Folk med slike feiloppfatninger er det spesielt verdifullt å snakke med.

Her er noen av samtalene jeg har hatt. Ingen er ordrette, alle er basert på husk.

Eldre hvit mann, som støttet Amy Klobuchar i et fint område i Concord:

«Jeg er 90 prosent sikker på å støtte Klobuchar»

«Skjønner. Kan vi spørre deg hva du tenker om Bernie Sanders?»

«Inntrykket mitt er at han er kranglete og mest opptatt av å skrike og at han ikke er villig til å samarbeide for å få gjennomslag.»

Bildet kan inneholde: 2 personer, inkludert Reidar Strisland, personer smiler, tre, briller, hatt, utendørs og nærbilde

«Hmm, det er egentlig ikke helt sant. Sanders har ofte samarbeida med sine kollegaer i Demokratene og med republikanerne. For eksempel nylig i sitt arbeid for å ta fra presidenten fullmakt til å gå til krig uten støtte i Kongressen, som han har fått flertall for sammen med den konservative republikaneren Mike Lee. Det er ikke mange som vet dette, men Sanders er faktisk likandes blant mange republikanske velgere. Vermont var tidligere en republikansk delstat, nå vinner Sanders suverent. 25 prosent av de som identifiserer seg som republikanske velgere i delstaten stemmer på Sanders. At Sanders er på utsida av det som skjer er en fortelling du hører fra media. Men det som er riktig er at han ikke er noe glad i middagene sammen med donorer og slikt.»

«Oi, dette var interessant. Det visste jeg ikke. Tusen takk for praten gutter. Nå fikk jeg noe å tenke på.»

Afroamerikansk kvinne i sentrale Concord:

«Heisann, vi kommer fra Sanders-kampanjen, skal du stemme på tirsdag?»

«Jeg håper det. Det kommer litt an på hvor mye tid jeg har.»

«Har du en ide om hvem du skal stemme på? Vurderer du Sanders?»

«Det har jeg ikke hatt tid nok til å tenke på egentlig. Men jeg liker Sanders altså».

«Kan vi spørre hva du er opptatt av?»

«Vel, jeg er lærer…»

«Sanders er støtta av fagforeningene for lærerne fordi han vil satse skikkelig på skolen. Alle barn skal få et gratis måltid. Han mener dessuten at lærere er et av de viktigste yrkene som finnes og vil øke lønna til alle lærere i hele landet til minst 60 000 dollar i året.

«Ja, det høres bra ut. Jeg tjener altfor lite. Jeg har ti barn, og har det hardt med å få økonomien til å gå rundt. Jeg har ikke helseforsikring for barna mine, som gjør meg veldig nervøs. En av dem brakk beinet da han falt ned fra et tre, som førte til at jeg fikk gjeld. Nå sliter jeg med økonomien.»

«Sanders mener at helsetjenester skal være en rett og ikke et privilegie. Ikke bare mener han at det skal være gratis, han mener også at de som har gjeld i dag som følge av nødvendig medisinsk hjelp skal få kuttet hele gjelden.»

Bildet kan inneholde: Reidar Strisland, smiler, hatt, skjegg og utendørs

Dette var politikk som selvfølgelig resonerte for kvinnen. Hun var samtidig med oss da vi sa, ærlige som vi er, at Sanders ikke får gjennomslag for denne politikken bare han blir president. At sjansen for å få gjennomslag er å bygge et folkekrav for politikken. Dette var hun med på. Vi spurte så om hun hadde en ide om når på dagen hun tenkte å stemme, og utfordringen var å finne tid. For de som tilhører arbeiderklassen er de med dårligst tid. Dette minte meg om en kort samtale jeg hadde med en ansatt i butikkkjeden CVS i San Antonio, Texas som jeg oppfordra til å stemme, men som sa at hun bare ikke hadde sjans til å finne tid med sine tre barn hjemme.

Men kvinnen i Concord mente hun skulle ha tid på kvelden. Vi forklarte at alle som stiller seg i kø innen valglokalet stenger har lov til å avgi sin stemme.

Etter å ha prata med kvinnen i snøværet gikk hun over til å bære utallige handleposer inn i huset.

Kvinnelig hvit middelklasselærer med god helseforsikring:

«Heisann, vi kommer fra Bernie-kampanjen. Har du planer om å stemme på tirsdag?»

«Ja, men jeg er fortsatt usikker på hvem. Det blir ikke Sanders denne gangen.»

«Kan vi spørre om hvorfor?»

«Jeg har akkurat fått en god helseforsikring. Betaler bare 2000 dollar i året. Så vil ikke miste den.»

«Du vet at du ikke mister helseforsikringen din om Bernie Sanders vinner. I verste tilfelle beholder du den. I beste tilfelle slipper du å betale de 2000 dollarene og får en offentlig finansiert helseforsikring som inkluderer briller, høreapparat, hjemmetjeneste og tannlege. Du slipper altså å betale alt av egenandeler, forsikringspremie osv og betaler litt mer i skatt. Du sparer penger på en bedre deal»

«Åja, dette visste jeg faktisk ikke. Nå fikk jeg noe å tenke på».

Eldre mann med både Pete Buttigieg og Bernie Sanders-skilt i hagen:

«Hei mister. Vi kommer fra Sanders-kampanjen. Ser at du har to skilt foran huset…»

«Jeg er med Bernie Sanders. Ingen tvil!!!»

«Så flott. Så det betyr at…»

«Det kommer litt mørk humor her. Men Pete-skiltet tilhører kona mi. Hun døde akkurat, og jeg har ikke hjerte til å ta det ned. Men det betyr i hvert fall en mindre stemme til Buttigieg»

«…»

Ung latin-amerikaner:

«Heisann, vi kommer fra Sanders-kampanjen, kan vi telle med deg som en Sanders-velger?»

«Jeg har ikke helt bestemt meg enda. Dere vil sikkert ikke like det, men jeg stemte Trump sist. Jeg tenkte at det var en ny stemme som sårt trengtes, men nå angrer jeg. Denne gangen skal jeg stemme på Demokratene uansett hva. Skal jeg være helt ærlig så står det mellom Bernie Sanders og Pete Buttigieg.»

«Interessant! Vi skjønner godt at du så behovet for forandring, selv om vi ikke var enige i det valget. Er det noen spesielle saker du er opptatt av?»

«Jeg er opptatt av retten til å bære våpen. Misforstå meg rett. Jeg er for at reglene skal bli strengere. At man skal gjøre bakgrunnsundersøkelser på alle som vil ha våpen. Men retten til å kunne bære våpen er viktig for meg».

«Vi må være ærlige å si at Sanders vil ha strengere våpenlover. Forby salg av krigsvåpen og som du sier, bakgrunnsundersøkelser. Men Sanders kommer også fra en rural delstat, Vermont, og forstår jakt- og våpenkulturen, og mener det fortsatt skal gå an å skaffe seg våpen».

«interessant. Som sagt vurderer jeg Sanders. Bor dessuten sammen med en som skal stemme på han, så jeg får høre argumenter fra han også. Jeg er dessuten opptatt av familie, og ser at Sanders har en stor familie og er opptatt av den.»

«Takk for praten og godt valg!»

Sanders med solid utgangspunkt før tirsdagens New Hampshire-valg.

På tross av en uke med kaos fra Det demokratiske partiet og momentum for Pete Buttigieg, så er Sanders kandidaten best posisjonert foran tirsdagens primærvalg i New Hampshire.

En stund kunne det se ut som at Pete Buttigieg ville utgjøre en trussel i kamp om seieren i granittstaten. Men skal vi tro målingene har oppturen til den tidligere borgermesteren for byen South Bend i Indiana stoppet opp. Sanders på sin side har hatt flere gode målinger, som tyder på en styrket posisjon før valget.

Snittet av meningsmålingene i New Hampshire ifølge Real Clear Politics:

Bernie Sanders: 28,5 prosent
Pete Buttigieg: 22 prosent
Elizabeth Warren: 12,3 prosent
Joe Biden: 11,5 prosent
Amy Klobuchar: 11 prosent
Alle andre 3 prosent eller lavere.

Bak dem overrasker Amy Klobuchar med å kjempe om tredjeplassen med Joe Biden og Elizabeth Warren. Biden har stupt på målingene den siste uka, og sier selv at han ikke forventer noe godt resultat i New Hampshire. Spørsmålet er om noen andre enn Sanders og Buttigieg er i stand til å komme over 15 prosent. For du må over denne grensa for å bli tilkjent delegater til Demokratenes landsmøte i det hele tatt.

For både Warren og Biden er det kritisk å klare denne sperregrensen. Warren sliter tungt med entusiasme, og har begynt å miste supportere over til sine konkurrenter. Hun har kansellert tv-reklamer, og organisasjonen har hatt trøbbel i den neste viktige delstaten Nevada, der flere minoritetskvinner har sagt opp jobben. Warren har bygd en organisasjon for å kunne være med lenge. Men hun må ha råd til å drive organisasjonen videre, og om hun ikke viser tegn til bedring, så kan hun ikke ha lang tid igjen som presidentkandidat. Et svakt resultat i New Hampshire vil ikke gå upåaktet hen for senatoren. Delstaten er nemlig nabo med hjemstaten Massachusetts, noe som forventes å gi en hjemmebanefordel.

Biden har stupt på målingene, og gjennomførte en heller svak debatt fredag kveld. Han arbeider intenst med å beholde lederstatusen blant de mer moderate kandidatene, men har etterhvert fått konkurranse fra flere hold. En 5. plass i New Hampshire vil være fulllstendig katastrofe for den tidligere visepresidenten, som vil slite hardt med å samle inn penger på veien videre.

Utklipp fra Demokratenes debatt fredag 7. februar. sendt på ABC.

Klobuchar på sin side er den av kandidatene som kan komme godt ut av et resultat selv under 15 prosent. Om hun går forbi Biden og/eller Warren har hun tatt store steg fram som en potensiell lederskikkelse blant de moderate kandidatene.

Sanders-kampanjen er ikke spesielt bekymra for verken Buttigieg eller Klobuchar. Ingen av dem har noen stor kampanjeorganisasjon utenfor de to første delstatene, og de har liten eller ingen støtte blant minoriteter. At begge fortida gjør det relativt bra er godt nytt, fordi det bidrar til å spre velgerne på den moderate siden. Og det er få signaler om at disse kandidatene har noen planer om å samarbeide i kampen mot Sanders, snarere tvert i mot.

Både Klobuchar og Biden har sendt klare signaler om at de ikke liker Pete Buttigieg. Klobuchar har gått etter den tidligere borgermesteren i flere debatter, og angrepet han for å mangle erfaring. Det samme har Biden, som har kjørt negativ tv-reklame mot Buttigieg der han setter deres erfaring opp mot hverandre.

På det ukentlige nyhetsprogrammet This Week lovte Joe Biden å jobbe hardt for Bernie Sanders om han ble Demokratenes presidentkandidat. I samme intervjuet påpekte han at Buttigieg ikke kan vinne på grunn av den manglende støtten fra afroamerikanere.

I tv-debatten fredag kveld tok programlederne opp at Hillary Clinton på ny kom med stikk til Sanders. Da kom både Klobuchar og Biden til unnsetning og sa at de støtta Sanders. Biden gav han til og med en klem.

Det kan nesten virke som den interne kranglinga blant de moderate kandidatene fører flere av dem inn i allianse med Sanders. Det er i hvert fall tydelig at han er viet stor respekt blant sine kollegaer.

Sanders er for øyeblikket den store favoritten. Men det er tre ting man må følge med på i tida som kommer.

  1. Kan Buttigieg overraske og vinne New Hampshire? Kan det gi han en overraskende stor medvind inn mot de neste valgene?
  2. Overlever Biden New Hampshire? Og kan han gjøre comeback i Nevada og Sør-Carolina?
  3. Ender det opp med en “ultimate battle” mellom den demokratiske sosialisten Bernie Sanders og superrike Michael Bloomberg?

Natt til onsdag norsk tid vet vi langt mer.

Bernie bro-myten

Er du journalist og opphengt i at Bernie sine supportere er hvite sinte menn? Da har du et twitterproblem.

Skrevet av Reidar Strisland

Bernie bro-begrepet ble godt kjent i 2015 og 2016. Støttespillerne til Bernie Sanders var ifølge Clinton-kampanjen, kommentatorer og journalister først og fremst sinte hvite menn. Feministikonet Gloria Steinem var en av dem som stilte seg bak Clinton, og sa at jenter som heier på Sanders bare følger etter guttene. Håpet var at et slikt narrativ kunne diskvalifisere Sanders mot den første kvinnelige presidentkandidaten, Hillary Clinton

Etter hvert som Sanders-kampanjen vokste, opplevde man på amerikansk venstreside, at man hadde alle strukturer mot seg. Demokratene nekta å arrangere flere enn seks debatter. De nekta å offentliggjøre stemmetall fra caucus-valget i Iowa. Enhver anonym twitterkonto som skrev noe stygt om Clinton ble sitert på direktesendt tv, som om det var Sanders selv som sto bak. På et delstatsmøte i Nevada, der Sanders-benken ble fullstendig ignorert selv om de hadde flertall i salen, ble en mann som løfta opp en stol referert som vold i media.

Undertegnede og Izzi(venstre) gikk dørbanking i New Hampshire lørdag 8. februar

Twitter er på generell basis kjent som et forferdelig sted. Det er bra for å få med seg siste nytt, men dårlig for å diskutere. Folk har en dårlig tone i diskusjoner og er kjipe med hverandre. Det gjelder diskusjoner om Oscar-vinnere, diskusjoner om favorittsjokolade, og selvfølgelig også et hardt kjempa primærvalg.

Forskjellen på Sanders-supporterne og Clinton-supporterne var at Sanders-supporterne var flere, mer engasjerte og i langt større grad hadde twitter. For journalister på twitter ble derfor Sanders-supporterne de mer øyensynlige.

Som absolutt alle andre på twitter, fantes det brukere som ikke oppførte seg pent. Det ble lagt merke til. Narrativet som media dro opp var at Sanders-supporterne var nettopp sinte Bernie bros. Og media gjorde en god jobb med å løfte denne ideen. For den satte seg hos både journalister(også norske) og velgere.

I år har Sanders-kampanjen hele 1,2 millioner som har registrert seg som frivillige. Enhver journalist som drar for å snakke med disse vil få en annen opplevelse enn livet på twitter. Folk er i alle aldere, har alle slags bakgrunner og er først og fremst superhyggelige. Dette er folk som har satt av tid til et prosjekt de ikke bare tror på, men som de mener er livsnødvendig. For dem selv, for venner og familie og ikke minst for verdens klima. Slagordet til Sanders-kampanjen er «Not me, us». Det handler ikke om meg, men om oss. Og du kjenner på at det er nettopp slik det er når du er med berniekratene.

FEMINIST KATIE HALPER AVSLØRER MYTEN OM BERNIE BROS

Men mange Sanders-supportere er sinte og med god grunn. Alle har historier om familiemedlemmer som ikke hadde råd til nødvendig helsehjelp.

En jeg snakket med utenfor kontoret i Concord, som stilte som frivillig sjåfør for kampanjen, jobbet på Walmart. Der turte de ikke så mye som å snakke om å organisere seg, fordi de er redde for å miste jobben. En jobb under elendige forhold med elendig lønn. Men i det minste hadde de en jobb.

I 2016 tapte Sanders fordi han ikke klarte å sikre seg nok støtte fra afroamerikanere og latin-amerikanere. Denne gangen leder han målingene blant minoriteter, og stiller spesielt sterkt blant latin-amerikanere. I Iowa var det mobiliseringen av minoriteter som gjorde at han vant stemmetallet med god margin. Sanders har bygd opp en kampanje mangfoldig kampanje som når bredere enn i 2016.

Berniekratene er engasjerte og de bidrar med det de kan. Mange vil banke på dører. Mens andre kan kjøre. Har du ikke tid til å bidra selv, kan du låne vekk en seng til noen som kan. Å være berniekrat er et kollektiv av varme som det er kjekt å være med på.

Samtidig som berniekratene opplever dette, så leser de om seg selv som sinte hvite menn. All urettferdig behandling gjør folk sinte. De som er på twitter oppfører seg ikke noe bedre av at de igjen og igjen blir dårlig behandlet. Det er et godt triks å portrettere berniekratene som sinte, for å nettopp få de sinte. Men det funker bare delvis. For valgkampmaskinen Sanders har bygd opp de siste årene tåler det meste av skyts. Når kampanjen blir urettferdig behandla får de en økning i valgkampstøtte tilbake.

Journalister som drar bernie bro-narrativet er late. De sitter for mye på twitter, leser for mye Washington Post og treffer for få vanlige folk. De lukker øynene for deling- og dugnadsvilligheten. For mangfoldet.

Det finnes sinte berniekrater, men de fleste er først og fremst håpefulle. Det er disse jeg ser mest av i New Hampshire.

Iowa, New Hampshire og veien videre i Demokratenes primærvalg

Kaos var stikkordet for Iowa caucus. Uavhengig av hvem som kåres som vinner av kvelden, så kan både Pete Buttigieg og Bernie Sanders være fornøyde. For Warren var resultatet middels pluss, mens prestasjonen til Joe Biden var krise. Primærvalget i New Hampshire til tirsdag blir avgjørende for hvem av de mange kandidatene som klarer å holde sine kampanjer i live.

Tekst: Reidar Strisland, i New Hampshire

Bernie Sanders vant stemmetallet i Iowa med klar margin både i 1. og i 2. valgrunde. Valgloven i delstaten sier likevel at det ikke er slik en vinner blir kåret. For å nå toppen må du ha flest delstatsdelegatekvivalenter(SDE). En mystisk utregningsmetode som gir fordeler til innbyggere i rurale strøk sammenligna med de i byer. Under opptellingen har Buttigieg ledet SDE-opptellingen, men Sanders har knappet innpå. Nå er marginen syltynn, og feil som ikke er rettet opp kan fortsatt føre Sanders i ledelsen.

Likevel er det Pete Buttigieg som har fått fordelen ut av Iowa. Det begynte med at han prematurt erklærte seier på valgnatta. Resultatene la vente på seg. Og da Demokratene først begynte å offentliggjøre deler av resultatet, viste den en klar Buttigieg-ledelse i SDE. Sanders-kampanjen på sin side mente at de foreløpige tallene ikke var representative for det faktiske resultatet. Men overskriftene på avisene var likevel “Buttigieg i ledelsen”.

Først etter at man passerte 80 prosent opptalte stemmer begynte valgdistriktene fordelaktige for Sanders å bli inkludert. Hver gang nærmet han seg betydelig.

Samtidig som det ble tydeligere at det ikke var noen klar Buttigieg-seier, så kom målingene som viste at den feilaktige dekningen av resultatene i Iowa hadde gitt Buttigieg en svært positiv trend. Fra 13,7 prosent i snitt i New Hampshire 3. februar, skjøt han på kort tid i været til 22 prosent. Han er nå i en konkurransedyktig posisjon mot Bernie Sanders som fortsatt leder med et snitt på 26,7.

New Hampshire-valget vil gi vinneren av Bernie Sanders og Pete Buttigieg verdifull medvind. Da Sanders vant New Hampshire i 2016 samlet han inn rekordsummen 6 millioner dollar i løpet av en kveld. Om han vinner denne gangen blir summen sannsynligvis betydelig høyere. Om Sanders skulle havne bak Buttigieg er det heller ikke krise. Han har uansett stabilt høye innsamlingstall og har en aktivistbase i delstatene som kommer senere i kalenderåret. Men for å bygge et narrativ om at han er en vinner som kan slå Trump, så kommer seier godt med. Om han skulle vinne, så er han storfavoritt fram mot Nevada, og han kan til og med vinne Sør-Carolina. Vinner han sistnevnte, så har han en medvind som gjør at han kan avgjøre hele konkurransen allerede under Super Tuesday 3. mars.

Buttigieg på sin side, må lykkes i New Hampshire. Helst må han komme øverst på pallen. Han har liten organisasjon og lite oppslutning i delstatene som kommer senere, og må ha vind i seilene for å kunne konkurrere på den nasjonale scenen. Buttigieg må vise klart og tydelig at han er kandidaten som Demokratenes elite må stille seg bak. Derfor er han også avhengig av at Joe Biden går på en smell. Spørsmålet er om eliten foretrekker Buttigieg foran en Michael Bloomberg som er villig til å satse et av sine mange kongeriker på å vinne valget.

Elizabeth Warren slapp ydmykelse i Iowa og er fortsatt med. Snittet av målingene viste at hun kunne slite med 15 prosentsgrensa, men hun havnet på over 18. Det er likevel ikke nok til at hun skal kunne konkurrere videre. Hun sliter med å samle inn penger og har i det siste kuttet planene om flere tv-reklamer. Hun har dessuten hatt interne problemer i sin organisasjon i Nevada, der flere minoritetskvinner har sagt opp fordi de føler seg dårlig behandlet. Warren trenger å komme på offensiven og må helst vinne New Hampshire for å ha sjanser videre.

Joe Biden fikk ikke mer enn 13,7 prosent av stemmene i Iowa, men SDE-beregningene reddet han såvidt over 15 prosent. Det kunne nesten ikke gått verre. Resultatet viste at noe er alvorlig galt med kampanjen som nesten ikke var tilstede i Iowa. Han har siden stupt på målingene, og har nå et snitt på 13 prosent i New Hampshire. Faller han under 15 prosent-grensa vil han sannsynligvis ikke stikke av med noen delegater fra delstaten. Skulle det skje, så er han ille ute. Ryktene går om at han sliter med å samle inn penger, og kampanjen sliter dypt med energi og entusiasme.

Amy Klobuchar og Tom Steyer er to outsidere man kan følge med på i ukene som kommer. Klobuchar overrasket i Iowa og endte med rundt 12 prosent oppslutning. Hun får fortida åtte prosent på målingene i New Hampshire og kan med litt framdrift karre seg over 15-prosentsgrensa. Men det er ikke spesielt sannsynlig.

Steyer har ikke lyktes i Iowa og gjør det svakt i New Hampshire, men satser tungt på Nevada og Sør-Carolina. Her gjør han det solid på målingene der og kan fort ende opp topp tre i begge delstater. Hva som skjer etter det er et åpent spørsmål. Men han kan ikke fortsette å bruke de enorme summene av egen formue som han har gjort til nå.

Andrew Yang satsa hardt på Iowa uten å få noe igjen for det. I New Hampshire ser det dessuten mørkere ut for han. Yang skal ha redusert staben sin noe i det siste, og er på en liten nedtur. Om de ikke lykkes i New Hampshire, så må det nærme seg slutten for en kandidat mange kommer til å savne.

Tulsi Gabbard er en annen kandidat som snart er i ferd med å måtte gi seg. Håpet hennes er New Hampshire hvor hun har klart å samle noe støtte. Men den er fortsatt på under fem prosent i delstaten, og hun har ingen rute til nominasjonen what so ever.

Tirsdagens valg er avgjørende for alle kandidatene bortsett fra Bernie Sanders, Tom Steyer og Michael Bloomberg.

Før den tid skal syv av kandidatene opp i debatt. Flere er presset til å markere seg, og det kan fort bety blodbad. Hvem som går løs på hvem blir interessant. Det går rykter om at Sanders vil bli angrepet for å være sosialist, og for at det kan skade valgkampanjene for senatskandidater i delstater med konsentrasjon av republikanere. Men det kommer helt klart også til å bli kamp om den moderate velgerskaren. Biden føler seg presset av Buttigieg, og Klobuchar må opp og fram om hun skal ha noen sjanse.

Warren må også ta noen valg i kveld. Skal hun gå etter moderate stemmer og angripe Sanders, eller skal hun forsøke seg på de progressive stemmene? Hun må i hvert fall gjøre noe om ikke tirsdagens valg skal bli en fadese.

En intens politisk uke i USA gjør at mange sannsynligvis velger å ta helg. Dermed er det ikke sikkert seertallene blir enorme. Dette er ødeleggende for kandidatene som desperat trenger synlighet.

Valget foregår natt til onsdag 12. februar norsk tid.

Status før Iowa caucus

I dagene før det viktige Iowa-valget har Sanders-kampanjen snakket opp sine muligheter, mens Biden-kampanjen har roet ned forventningene. Samtidig foregår en knallhard duell mellom Warren og Buttigieg om å være den sterkeste utfordreren. Her er det vi vet før valgmøtene i The Hawkeye State går i gang 02.00 natt til tirsdag norsk tid.

Ekspertene klør seg i hodet og mener at både Biden, Sanders, Warren og Buttigieg kan kjempe om å vinne i Iowa. Målingene har variert, og resultatene avhenger av hvilke metoder byråene benytter seg av. I snittet av målingene er det likevel klare tendenser.

  1. Bernie Sanders: 24,2 prosent
  2. Joe Biden: 20,2 prosent
  3. Pete Buttigieg: 16,4 prosent
  4. Elizabeth Warren: 15,6 prosent

Om dette blir resultatet av første valgrunde vil både Buttigieg og Warren være ille ute. På mange av de drøye 1800 valgmøtene vil de da få under 15 prosent, noe som betyr at de blir underkjent. Da kan velgerne i det aktuelle valglokalet gå til et andrevalg, eller dra hjem. Det er sannsynlig at mange Buttigieg-velgere da vil gå til Biden, mens Warren-velgerne hopper over til Sanders.

Men at det blir utfallet av kvelden er langt ifra sikkert. Både Buttigieg og Warren har velorganiserte kampanjer. Å være forberedt til valgmøtene er svært viktig. Mange velgere har ikke bestemt seg, og man kan dessuten overbevise velgerne til de mindre suksessfulle kandidatene om å skifte lag.

Amy Klobuchar har styrket seg på målingene, og har nå et snitt på ni prosent i delstaten. Men det er ikke nok, og disse velgerne må finne en annen kandidat. Disse deler seg sannsynligvis mellom Biden, Buttigieg og Warren.  Både Buttigieg og Warren kan tjene noen prosentpoeng på at de har trent opp frivillige til å ta ansvar på de 1800 ulike valgmøtene i delstaten.

Joe Biden sin kampanje er i motsatt situasjon av Buttigieg og Warren. Flere målinger viser at han er på en klar andreplass. Høykvalitetsmålingen til Monmouth gir han til og med en ledelse foran Sanders. Men kampanjen til den tidligere visepresidenten lider av å være dårlig organisert, og med manglende energi. Målingene tyder på at Bidens velgere er de minst engasjerte. Hadde det vært vanlig valg i delstaten kunne den tidligere visepresidenten profittert på disse velgerne. Da hadde de funnet krefter til å stikke innom stemmelokalet. Men i caucus-valg må du være forberedt på timevis med intens møtevirksomhet. Dette er noe som tjener kandidater med inspirerte velgere. Mange tror at Bidens resultat på valgdagen vil være godt under det målingene har vist.

Valgmøtene til både Buttigieg og Warren har vist at kandidatene har en solid base av engasjerte velgere. Buttigieg holdt et møte med over 2000 velgere dagen før dagen, og Warren samlet også folkemengder. Utfordringen spesielt for Warren er å lykkes i mer rurale strøk. Hun er populær i byene der innbyggere med høyere utdanning bosetter seg. Problemet hennes er at man belønnes mer for å gjøre det bra på noen av de mindre valgmøtene.

Systemet er nemlig ikke en person, en stemme. De ulike møtene velger delegater til et møte på delstatsnivå hvor delegatene til Demokratenes landsmøte så velges. Delegatene til hvert møte er fordelt etter en nøkkel basert på oppmøte ved tidligere valg. Dette har en tendens til å straffe byer. Om Warren presterer svakt i rurale strøk vil hun falle bakpå i delegatfordelingen.

Mens det er store spørsmål å stille rundt mulighetene til både Biden, Buttigieg og Warren, så er Sanders-kampanjen i en annen situasjon. De er komfortable. De leder på målingene, der velgere man forventer at skal stemme er målt. I tillegg har kampanjen satset stort på å mobilisere nye velgergrupper.

Som en del av mobiliseringen av latin-amerikanere arrangerte Sanders-kampanjen innendørs fotballturnering

Det bor rundt 200 000 latin-amerikanere i delstaten og 50 000 av disse er registrerte velgere. Likevel var det kun 3000 stemte ved forrige caucus-valg. Denne gangen har Sanders-kampanjen satset stort på å mobilisere dem. De har hele 22 spansktalende blant sine ansatte i delstaten, og har et eget program rettet mot gruppen

Skulle kampanjen lykkes med å få opp mot 15-20 000 til å stemme denne gangen, kan de plusse på fem, seks, syv prosent på egen oppslutning, sammenlignet med målingene. Det har dessuten foregått en storstilt organisering på videregående skoler i delstaten, der elever organiserer sine klassekamerater til å møte og avgi stemmer. Elever som blir 18 år innen begynnelsen av november har stemmerett.

Et annet moment som kan gi Sanders en bonus, er at velgerne som har Andrew Yang og Tulsi Gabbard som førstevalg, sannsynligvis har senatoren fra Vermont som sitt andrevalg. Yang og Gabbard vil begge slite stort med å komme over 15 prosentgrensa, og begge har den siste tida hinta til at Sanders er det naturlige valget om de selv ikke får samlet nok støtte.

En siste fordel for Sanders er at man kan registrere seg for å stemme på selve valgdagen. Du må ikke være registrert Demokrat på forhånd. Du kan skrive deg inn der og da. Det betyr at alle som vil, også de som ikke er registrert som velgere, kan gjøre dette før møtestart. Sanders har appell blant mange som vanligvis ikke stemmer, og som ikke definerer seg som Demokrater

Det største spørsmålet rundt Sanders velgere er om de klarer å møte opp innen tida. Om de ikke står i kø til møtet innen kl19.00 slipper de ikke inn. Studenter og elever er ikke alltid de beste til å komme på tida. Dette kan bli ødeleggende for Sanders. Samtidig er dette grupper som meningsmålingene ikke regner med at skal komme i stort monn.

Sanders blir også noe straffet for stor oppslutning i noen tettbygde strøk. Iowa har flere høyskolebyer der studentene vil møte opp. Men Sanders møter samme problem som Warren her, ved at han ikke får den fulle verdien av hver enkelt av disse velgerne i sluttresultatet. I motsetning til Warren gjør Sanders det også sterkt i rurale strøk. Så for han blir det ikke de største utslagene.

I helga kunne Sanders-kampanjen annonsere at de har banket på 500 000 dører i Iowa siden 1. januar. I samme periode har de ringt 10 millioner telefonnumre i USA, med vekt på Iowa. Ingen andre kampanjer kan måle seg med den organisatoriske styrken. Spesielt innspurten kan gi senatoren et ekstra løft.

Sanders leder med margin på snittet av målingene, og det er gode grunner til å tro at han også kan løfte seg fra dette. Samtidig er valgmøtene i Iowa svært vanskelig å forutse fordi så mye kan skje. Avhengig av hvem som kommer over og under 15-prosentgrensa kan valgresultatet bevege seg i flere retninger.

Men det er svært vanskelig å komme unna at Bernie Sanders er kveldens store favoritt.

Om han skulle vinne, handler konkurransen om overlevelse for de andre. Warren og Buttigieg er avhengig av å slå hverandre, og Biden vil slite stort om han ikke ender på pallen.

For Sanders er drømmescenarioet følgende:

  1. Sanders
  2. Buttigieg
  3. Warren
  4. Biden

I dette scenarioet vil Sanders ha den store medvinden. Buttigieg må klare å styrke seg i New Hampshire, der han foreløpig sliter på målingene. Han har dessuten svært dårlig tid til å skaffe seg støtte blant latinamerikanere i Nevada og afroamerikanere i South Carolina.

Warren på sin side må overbevise om at hun på tross av et svakt resultat i Iowa er en sterkere kandidat enn Sanders. Og Biden, han må klare å overbevise sine milliardærvenner om å sponse en kampanje som sliter økonomisk.

Valgmøtene begynner kl02.00 norsk tid, og avhengig av hvor jevnt det blir mellom kandidatene kan det ta fra to til fem timer å kåre en vinner. I 2016 ble Clinton utropt til vinner, en hårsbredd foran Sanders. Denne gangen vil det sannsynligvis bli mindre jevnt.

Fem grunner til at Bernie Sanders nå er favoritt i Demokratenes primærvalg

Mot «bedre viten» har Bernie Sanders klatra på målingene i en etter hvert eskalerende fart. Med framdriften kampanjen opplever er det vanskelig å argumentere med at andre kandidater har bedre sjans til å vinne primærvalget enn senatoren fra Vermont. Her er grunnene til at Sanders kan se lyst på tiden vi går i møte:

  1. Sanders er klar favoritt i Iowa og New Hampshire

Nær alle de seriøse meningsmålingene i de to første primærvalgsstatene som har blitt offentliggjort siste tiden gir Sanders ledelse. Denne tendensen er lik de nasjonale målingene der senatoren også går klart fram. I Iowa er det dessuten store muligheter for at Sanders vil overprestere sammenlignet med målingene. Om han vinner, og kanskje til og med overpresterer i Iowa, vil han også overprestere i New Hampshire. Da er medvinden så sterk at han sannsynligvis vinner valget i Nevada med god margin. Da vil valg nummer fire, i South Carolina sannsynligvis også overgå forventningene. Der skal det mye til at han vinner, men Biden er avhengig av å vinne stort her for å ikke falle ifra.

Om alle fire valgene er i favør av Sanders vil han gå inn i den viktige valgdagen 3. mars, Super Tuesday, med favorittstempel.

2. «Not me, us» – 1,2 millioner frivillige jobber for at Sanders skal bli valgt

Alle eksperter har undervurdert Sanders grasrotbevegelse. Allerede første uken av kampanjen meldte en million amerikanere seg til tjeneste. Mange har vært aktive gjennom hele året, men det er først når valgkampen virkelig drar seg til at flertallet av de frivillige blir mobilisert.

Nå reiser tusenvis til Iowa og New Hampshire for å banke på dører. Andre steder i landet sitter frivillige og ringer velgere. Kampanjen hadde et ambisiøst mål om å ringe fem millioner telefonnumre i løpet av januar måned. Målet ble nådd allerede etter et par uker, og de har nå lagt ambisjonsnivået på hele ti millioner telefoner, noe de sannsynligvis også klarer med margin. Ingen andre kampanjer er i nærheten

Kampanjetrøkket i januar er så stort at det nødvendigvis må gi seg utslag. Det store grasrotengasjementet er selve kjernen i slagplanen om å vinne primærvalget.

3. Kampanjen blir bare sterkere av drittpakker

Da Sanders begynte å styrke seg på målingene, mente flere kommentatorer at han, som Warren og Harris ville få en nedtur idet han begynte og ettergås.

Sannheten er at han klarte å stige på målingene med minimal dekning i media i det hele tatt. Når han etter hvert gjorde det så bra at media i jula ble tvunget til å ta han alvorlig, var det først og fremst på grunn av kampanjens solide håndverk.

Oversikt over dekningen av kandidatene vs oppslutning i målinger.

Etter en jul med overskrifter om at Sanders har vært undervurdert og faktisk hadde sjans til å vinne, begynte de negative sakene å komme. Hardest var slaget fra Elizabeth Warren-kampanjen som påsto at Sanders mente at en kvinne ikke kan vinne presidentvalget i 2020. Men også påstander fra Joe Biden om at Sanders-kampanjen har produsert en løgnkampanje om hans syn på det amerikanske pensjonssystemet fikk mye oppmerksomhet. Så kom Clinton-utbruddet, der hun påsto at «ingen liker Sanders».

Amerikanske eksperter påstår igjen og igjen at slike kampanjer vil skade Sanders. Men i virkeligheten fører angrepen til det motsatte. Sanders får oppmerksomhet, preger debatten, og får selvfølgelig også anledning til å svare. Mange av angrepene oppleves som falske og urettferdige av velgerne, og gjør at de ser mer positivt på Sanders enn før.

4. Sanders har blitt kandidaten for alle progressive

Det var lenge kamp mellom Bernie Sanders og Elizabeth Warren om å være favoritten til den progressive venstresida. Mens mange var tidlig ute med å støtte Sanders, valgte andre, som organisasjonen Working Families Party å støtte Warren.

Sanders opptur begynte i midten av oktober, da han ble den store vinneren av månedens debatt og ikke minst fikk støtte fra Alexandria Ocasio-Cortez. Siden har har de aller fleste som har valgt mellom de to senatorene, tatt side ved Sanders.

Etter hvert har du sett den samme utviklinga på meningsmålingene. Warrens støtte har stupt blant de progressive, og flertallet ser på Sanders som sin kandidat.

Dette har vært aller mest synlig etter at Warren i debatten gav utrykk for at Sanders snakket usant når han benekta å ha sagt at en kvinne ikke kan bli president.

5. Pengene renner inn

Alle gode nyheter for Sanders-kampanjen mobiliserer nye donasjoner. Hver gang det kommer en ny måling, eller en ny støttespiller, så kaster berniekratene penger etter 78-åringen. Hver gang det er debatt får senatoren et nytt rush med økonomisk støtte. Hver gang noen angriper han urettferdig er det en grunn til å gi han penger. Om han vinner valget i Iowa kommer han til å innsamlingsrekord på  24 timer.