Nerdalert: Slik kan Iowa-valget utfolde seg

Den siste målingen utført av Sienna for New York Times er svært godt nytt for Bernie Sanders. Resultatet antyder en dramatisk valgkveld på de mange caucus-møtene som, med litt tur kan gi Sanders en klar seier.

Tekst av Andreas Tymi

NB! Da denne artikkelen ble skrevet tolket vi reglene i Iowa-valget noe annerledes enn de er. Når alle har stemt i første runde kan velgerne til kandidater som falt under 15 prosent i lokalet, finne seg en ny kandidat. De kan da velge å gå til en av de som var over 15 prosent, men de kan også velge å formere en gruppe for å få kandidater under 15 prosent over. Om Warren har 15 prosent på delstatsnivå vil det bety at hun kun vil trenge hjelp fra noen få velgere fra andre kandidater i runde to for å redde seg inn. Om hun får mindre enn 15 prosent kan det gå verre. Denne artikkelen har rett i tendensen inn mot andre valgrunde, men ved et slikt valgresultat for Warren, vil fordelen for Sanders bli en god del mindre. NB!

Lørdag 25. januar offentliggjorde New York Times en ny måling for Iowa. I målinga får Bernie Sanders 25 prosent, en ledelse på hele sju prosentpoeng foran Pete Buttigieg på 2. plass.

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.
Målingen øverst gjelder når kandidater under 15 prosent er eliminert. Den under er hva respondentene vil stemme i første valgrunde.

 Valgsystemet i Iowa gjør denne målinga ekstra interessant. Velgerne putter ingen stemmeseddel i en urne, men møter opp på valgmøter rundt om i delstaten. På møtene stemmer folk med å samle seg i grupper for de ulike kandidatene. Om din kandidat får støtte fra mindre enn 15 prosent av de frammøtte får du anledning til å skifte kandidat.

Med 25 prosent i første valgrunde på delstatsnivå kan vi regne med at Sanders er over 15 prosent i tilnærma alle valgmøtene. Dermed kan han ta imot andrevalgstemmene til alle andre.

Ingen av de andre kandidatene kan regne med det samme. Med statistisk normalfordeling vil Warren med sine 15 prosent være under 15 prosent i ca halvparten av møtene. På 17 og 18 prosent vil Biden og Buttigieg være over i mellom 2/3 og 3/4 av valgmøtene. Buttigieg vil være den som tjener mest på det av dem to, siden han har en litt høyere oppslutning, men det vil sannsynligvis også være noen valgmøter der ingen unntatt Sanders vil ha over 15 prosent.

Sanders får mellom 40 og 70 prosent av andrevalgstemmene til Warren i undersøkelser på delstatnivå. Suverent mest. Buttigieg får som oftest nest mest, med rundt 12 prosent, og Biden like bak. Store deler nekter å oppgi andrevalg.

På nasjonale målinger er Sanders andrevalget til Biden også med stor margin, men i Iowa har det stort sett vært Buttigieg, med Sanders litt bak det igjen. Andrevalget til Buttigieg er Biden med stor margin.

Warren vil i andre valgrunde miste nesten halve sin egen oppslutning, men vinner i undersøkelsen fire prosentpoeng av laverestående kandidaters velgere. Siden hun mange steder ikke når 15 prosent i første valgrunde, og dermed være ute, vil hun likevel bare kunne plukke opp halvparten av disse, og vil derfor lande på 9,5-10 prosent.

Biden vil miste omtrent 30 prosent av egne velgere, men får til gjengjeld omtrent 70 prosent av den fjerdedelen Buttigieg mister, litt av Warren og 70 prosent av de seks prosentpoengene som laverestående kandidater oppgir han som andrevalget til. Totalt sett ca 20-21 prosentpoeng.

Buttigieg vil miste omtrent en fjerdedel av sine førsterundestemmer, vinne omtrent 70 prosent av Bidens tapte tredel, få 3/4 av de fem prosentpoengene fra laverestående kandidater og få litt mer av Warrens tapte stemmer enn Biden. Han vil da lande på 22-23 prosentpoeng, men har større sjanse enn Biden til å plukke noen prosentpoeng mer.

Sanders vil beholde sine 25 prosent intakt, får samtlige av de fem prosentpoengene fra laverestående kandidater, plukker ca 70 prosent av den halvparten Warren mister og noen prosentpoeng fra Biden og Buttigieg også. Totalt sett lander han da på 36-38 i andre valgomgang, med nesten all usikkerhet i positiv retning.

Andre valgrunde vil da bli (omtrent):

Sanders: 37 %
Buttigieg: 23 %
Biden: 20 %
Warren: 9,5 %

De resterende 10 prosentpoengene vil delvis være andre kandidater som overlever nok valgmøter over 15 prosent til å vises på delstatsnivå, eller fordeles relativt jevnt med mest oppside for Sanders og den av Buttigieg og Biden som kommer best ut av første valgrunde.

Men dette forutsetter at denne meningsmålinga treffer helt nøyaktig og det ikke skjer endringer siste uka. Dersom flere meningsmålinger viser samme utvikling kan både Warren miste enda større andel av stemmene til Sanders. Alternativt kan hun være undervurdert i målinga, og komme over 15 prosent i flertallet av valgmøtene og gå mer oppside enn man kan anta ut i fra dette. Den moderatkonservative sida kan få panikk og gå over til trygge Biden. Om halvparten av førstevalgstemmene til Klobuchar går over til Biden vil han sannsynligvis være over 15 prosent i nesten alle valgmøtene, og plukke opp enda mer nedfallsfrukt i andre runde. Da vil han definitivt komme opp på andreplass og det vil antakeligvis være “bra nok” for ham, mens det er litt krise for Buttigieg om han ikke engang kommer på andreplass.

Om Buttigieg er den som kommer på andreplass er dette drømmeresultat for Sanders. Warren vil mer eller mindre kollapse og Biden vil få en mild nedadgående tendens. Buttigieg er for langt bak til å samle momentum, men vil nok prøve.

Det er ni dager igjen…

11 dager igjen til Iowa: Bølge av gode målinger for Sanders

Demokratenes primærvalg nærmer seg med stormskritt. På snittet av de nasjonale målingene leder fortsatt Joe Biden. Samtidig tar Bernie Sanders kraftig innpå, og i CNNs siste måling er han i føringen. Det har også kommet flere gode målinger for senatoren i delstatene der det er valg tidlig.

Den første virkelig gode nyheten for Sanders kom 9. januar, da det anerkjente byrået Selzer og CO viste han i føringen i Iowa. Målingen utført for Des Moines Register og CNN viste en oppslutning på 20 prosent, tre prosentpoeng foran Elizabeth Warren på 2. plass. Selzer og CO har tidligere vist konservative tall for Sanders sammenligna med andre byråer, så målingen gav gode grunner til å juble for berniekratene.

Siden 9. januar har trenden fortsatt å være positiv for Sanders. Snittet nasjonalt ligger på 21,6 prosent, kun 6,5 prosentpoeng bak Biden.

I California leder Sanders på tre av de fire siste meningsmålingene. I den siste som er offentliggjort, fra Tulchin Research, fikk han hele 29 prosent mot Bidens 25. Står dette resultatet seg, vil ingen andre kandidater kjempe om delegater fra solskinnsstaten. California er spesielt viktig i år, ikke bare fordi det er landets mest befolkede delstat, men også fordi den er skjøvet fram i kalenderen fra juni i 2016 til begynnelsen av mars i 2020.

Det har også kommet målinger fra rustbeltestatene Wisconsin, Michigan, Pennsylvania og Ohio. Sanders leder i Wisconsin(+7), er nærme Biden(-5) i Michigan, og innen rekkevidde også i Pennsylvania(-11) og Ohio(-11).

Det har også kommet flere målinger fra de to første delstatene Iowa og New Hampshire. Disse har vært blandet drops. Monmouth som vanligvis er strenge mot Sanders, gav han 18 prosent og klar framgang, mot Bidens 24. Siden har det kun kommet to merkelige målinger der. Først fra Neighborhood Research and Media som gav Sanders 10 prosent. Verdt å merke seg er demografien intervjuet i undersøkelsen. Av de drøyt 300 spurte er kun 56 personer under 50 år. Sanders scorer best hos de 40 år eller yngre. Undersøkelsen er på oppdrag fra høyreekstreme Breitbart, og lederen for undersøkelsen har selv #NeverSocialism i sitt infofelt på twitter.

Image

Få dager senere kom David Bider med måling utført for Focus on Rural America. Sist de målte Iowa, i september, fikk Sanders kun ni prosent. Denne gangen økte han til 14. Et resultat som ikke er godt nok i Iowa. Men av alle målingene, tyder mye på at dette er en av de strengeste.

I New Hampshire har Sanders inntil nylig hatt flere målinger i kategorien OK. New Hampshire er en delstat han må vinne, og helst med margin. Han leder på de fleste målingene, men ikke overveldende. Kombinasjonen av målingene de middelmådige fra Iowa og New Hampshire har fått noen eksperter, blant annet hos fivethirtyeight.com, til å stille spørsmålet: har Sanders en framgang nasjonalt men som ikke kan synes i de tidlige delstatene? Dette kan for eksempel komme av at de andre kandidatene også prioriterer delstatene høyt, med mange valgarrangementer og mye tv-reklame. Men de vedgår også at få målinger, og fra byråer som vektlegger Sanders feil som kan være årsaken. Sanders har opplevd klar framgang hos alle de anerkjente byråene.

Torsdag 23. januar kom første målingen som kan tyde på at Sanders framgang er reell også i Iowa og New Hampshire. Høyt anerkjente MassINC Polling Group gav Sanders 29 prosent og en ledelse på 12 prosentpoeng. I undersøkelsen kommer både Biden og Warren under den viktige 15-prosentsgrensa og risikerer å få null delegater fra delstaten. CNNs tallknuser Harry Enten skriver selv i en kommentar til målingen på twitter at byråene som gir Sanders de beste tallene er de han stoler mest på.

Det har vært rekordfå målinger fra Iowa og New Hampshire ved årets valg. Men det er ventet at det skal ta seg opp i dagene som kommer. Vi vet sannsynligvis mer veldig snart. Men alt i alt, så ser det ut til at målingene beveger seg i retningen Sanders ønsker seg.

Uke 3: Emosjonell berg- og dalbane for berniekratene

Bernie Sanders’ presidentkampanje gikk inn i uke 3 med en stor porsjon selvtillit. Flere gode meningsmålinger viste at senatoren seilte opp som favoritt på linje med tidligere visepresident Joe Biden. Derfor var det venta at det ville komme harde angrep. Skytset som mot Sanders traff flere deler av følelsesregisteret.

Det begynte med at nettavisen Politico lagde sak om at Sanders-aktivister ble trent i å argumentere for at motkandidat Elizabeth Warren ikke klarte å mobilisere nye velgergrupper. Dette mente Warren at var ekstremt skuffende, og hun kalte det for en forsøpling av hennes navn, og nedsnakking av hennes svært mangfoldige kampanje. Før det i det hele tatt var bekrefta at argumentene kom fra offisielt hold, slo Warren svært hardt fra seg. For Sanders-aktivistene var det noe som ikke stemte. 

Kort tid etter kom CNN med en sak om at Sanders i desember 2018 hadde sagt til Warren under fire øyne, at en kvinne ikke kan bli president. Dette ble bekrefta av fire anonyme kilder. Warren selv sier at kampanjen hennes ikke har lekket saken. Men det er senere bekrefta at hun har fortalt om hendelsen under en middag med journalister ikke lenge etter, og det er sannsynligvis herfra noen av kildene kommer fra. Alle kildene har valgt å stole på Warren, noe også CNN har gjort når de har rapportert saken. Sanders selv mener han aldri har sagt at en kvinne ikke kan bli president, men at han derimot har sagt at Trump kommer til å føre en rasistisk og kvinnefiendtlig kampanje som selvsagt vil rette seg mot en kvinnelig kandidat. Dette betyr ikke at en kvinnelig kandidat ikke kan vinne, men at en kvinnelig kandidat må stå opp mot en forferdelig kandidat. Det er to forskjellige ting. 

Les mer: Presset Warren kjører drittpakker mot Sanders

Men det hjalp lite. For senere på dagen kom Warren med en uttalelse som bekrefta CNNs sak. I følge henne hadde Sanders sagt at en kvinne ikke kunne vinne presidentvalget. Sanders-tilhengerne var i harnisk. 

Tirsdag 14. januar var det tid for siste debatt før Iowa-valget 3. februar. I forkant av debatten hadde Warren-kampanjen bedt sine følgere om å deeskalere kampen mot Sanders på internett, fordi det ikke var en vinnersak, og fordi Sanders ikke var en sexist. Derfor var det venta at Warren ikke ville bruke debatten på å gå etter sin kollega, men heller rette fokuset mot mer politiske spørsmål.

Debatten ble sendt på CNN, samme nyhetskilde som publiserte saken. Og hele debatten skulle vise seg å dra opp gamle minner fra 2016. Da Sanders igjen og igjen ble behandlet urettferdig av amerikanske medier. På sitt verste kom det da fram at Hillary Clinton hadde mottatt spørsmål fra en bidragsyter på CNN på forhånd, slik at hun kunne forberede svar, i motsetning til Sanders.

Utklipp fra CNNs debatt 14. januar

Denne gangen var hovedproblemet hvordan spørsmålene var formulert. Alle de seks kandidatene fikk spørsmål vinklet negativt mot Sanders. Verst var spørsmålene som gikk til senatoren selv. For eksempel forsøkte moderator Wolf Blitzer å vise til fellestrekk mellom Sanders sitt standpunkt om å trekke soldater ut av Midtøsten med Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei. 

Sen. Sanders, i kjølvannet av Iran-krisen har Irans Ayatollah Khamenei igjen etterlyst at alle amerikanske tropper skal trekkes ut av Midtøsten, noe du også har jobbet for. Når amerikanske tropper sist forlot Irak dukket ISIS opp og spredte terror rundt i Midtøsten og også i resten av verden. Hvordan vil du unngå at det skjer igjen?

Senere i debatten spurte Abby Phillip følgende:

Sen. Sanders, forslagene dine vil føre til en dobling av offentlige utgifter det neste tiåret, et enestående utgiftsnivå vi ikke har sett siden andre verdenskrig. Hvordan vil du unngå at planene dine fører landet til konkurs?

Et område der Sanders var klar for å distansere seg fra de andre kandidatene, var rundt frihandelsavtalen som skal erstatte NAFTA, avtalen mellom USA, Canada og Mexico. Sanders er eneste av kandidatene som har gått offentlig ut mot den nye avtalen, som blant annet Warren støtter aktivt. Men også her ble han møtt av moderatorene på en annen måte enn sine motkandidater. Denne gangen av Brianne Pfannenstiel som representerte avisa Des Moines Register:

– Sen. Sanders, du har sagt at den nye avtalen, USMCA, sitat “har noen moderate forbedringer”, likevel stemmer du mot den. Er det ikke bedre med moderate forbedringer enn ingen?

– Nei, vi kan gjøre mye…

– For bønder og produsenter som har blitt knust her i Iowa?

Etter å ha argumentert for at også denne handelsavtalen vil bidra til at ytterligere arbeidsplasser forsvinner fra regionen, samtidig som avtalen ikke nevner miljøreguleringer, får han enda et spørsmål fra Pfannenstiel:

Men, sen. Sanders, for å være tydelig, AFL-CIO(fagforening) støtter avtalen. Er du ikke villig til å kompromisse?

Sanders viste så til at andre fagforeninger var mot avtalen, samt alle miljøorganisasjoner. Han gikk deretter over til å snakke om hvordan avtalen er miljøskadelig. Da avbrøyt Pfannenstiel og sa:

Image
Bilde hentet fra Nina Turners twitter.

– Vi kommer til klima senere, men jeg vil fortsette å diskutere handel. Warren..

Sanders prøvde her å komme inn med at disse to sakene henger sammen. Men da var moderatoren ferdig med Sanders. 

Gjennom hele debatten fikk også andre kandidater spørsmål om manglene med Sanders politikk. En av sjefene for Sanders kampanje Nina Turner twitra et bilde som viste noe av det som sto på skjermen i løpet av kvelden.

Sanders-Warren kontroversen:

Spørsmålene som ble stilt Sanders gjorde at han vanskelig kunne komme på offensiven. Først måtte han forsvare seg mot stråmenn før han kunne gå over til å snakke om egen politikk. Aktivistene hadde få hår igjen å rive seg i, da man gikk over til avslutningsinnlegg. Men verst av alt var delen som omhandlet Sanders-Warren kontroversen. Moderator Phillip spurte om følgende:

– La oss nå komme inn på et tema som har kommet opp de siste 48 timene. Sen. Sanders, CNN rapporterte i går at – og Sen. Sanders,  Sen. Warren bekrefta i en uttalelse, at du i 2018 fortalte henne at du ikke trodde en kvinne kunne vinne valget. Hvorfor sa du det?

Phillip tok for gitt at det var Warren som snakket sant. Når hun først skulle ta opp dette ikke-politiske spørsmålet, så burde hun så klart spurt om han hadde gjort det. I stedet skulle Sanders straffes for noe som ikke kan bevises. 

Sanders svarte selv at han ikke hadde sagt det, og at det ikke henger sammen med noe av det han har sagt tidligere. At det finnes videoer av han fra 80-tallet der han sier han vil ha en kvinnelig president, og at han så sent som i 2015 oppfordra Warren til å stille, og at han ikke hadde stilt selv om hun hadde fulgt denne oppfordringen. Han viste dessuten til at Hillary Clinton fikk tre millioner flere stemmer enn Donald Trump i 2016, og at det viser at en kvinne selvfølgelig kan vinne. Etter et krystallklart svar, så spør Phillip:

– Så, sen. Sanders, jeg vil være tydelig her, du sier at du aldri sa til sen. Warren at en kvinne ikke kan vinne valget?

– Det er riktig!

Phillip gikk deretter over til å spørre Warren:

Hva tenkte du da sen. Sanders sa til deg at en kvinne ikke kunne vinne valget? 

Salen lo umiddelbart av det forutinntatte spørsmålet. Sanders lo oppgitt. Twitter gikk i fistel. 

CNN hadde bestemt seg. Selv om møtet kun var mellom Sanders og Warren, og at det åpenbart var en “Han sa – hun sa”-situasjon så var det Warren som snakket sant. Men man kunne håpe at Warren hadde bestemt seg for å deeskalere situasjonen, slik som rådgiverne hadde bedt hennes supportere på nett om å gjøre. Men svaret hennes begynte med:

I disagreed

Dermed la hun opp til at mediestormen skulle fortsette. 

Etter debatten skulle temperaturen eskalere ytterligere. Warren gikk raskt bort til Sanders, og hadde en klar beskjed. Bildene som kom rett etter sending viste at Sanders strakk fram hånda for å takke for debatten. Men Warren er ikke interessert. I stedet ser det ut som de har en kort krangel før Sanders velger å gå. Hendelsen førte til masse spekulasjoner. Ville ikke Warren ta Sanders i hånda? Hvem sa hva? Er de ikke venner lengre?

Dagen etter publiserte CNN opptak av samtalen:

– Jeg tror du kalte meg løgner på nasjonal tv. (Warren)

La oss ikke gjøre dette nå, om du vil ha denne samtalen, kan vi ha den samtalen. (Sanders)

– Når som helst! (Warren)

– Du kalte meg en løgner… ok, la oss ikke gjøre det her. (Sanders)

Årsaken til at Warren valgte å gå rett bort til Sanders har vi ikke. Hun kan ha vært forbanna. Samtidig er det et veldig rart sted å ta opp en slik konflikt, når du vet at du fortsatt har mikrofonen på deg. På twitter ble det spekulert i om hun forsøkte å skape en ny “skandale”. Og det ble det på sett og vis, selv om Sanders ikke sa noe som kunne brukes mot han. 

Sanders-aktivistene var delt. Noen var rasende og fikk emneknagger som #WarrenIsASnake og #NeverWarren til å trende. Andre var knust. Den progressive bevegelsen har hatt to store profiler å heie på de siste årene, nemlig Warren og Sanders. Mange jobbet først for at Warren skulle stille i 2015, før de hoppet over til Sanders når han offentliggjorde sitt kandidatur. Mange av disse støtter også denne gangen Sanders, men ikke alle. Og mange har holdt seg i en slags mellomposisjon mellom kandidatene. Denne saken har vært vond langt inn i hjerterota for mange av disse. Kontroversen har ført den progressive bevegelsen nærmere Sanders. 

Samtidig er ikke dette en debatt Sanders ønsker seg. Han har ikke noe ønske om å framstå som en splittende kandidat, men en som kan samle landet for støtte endringer, på tross av ulikheter. Mange av de som i 2016 støttet Hillary Clinton har en lang vei å gå for å nå støtte Sanders. At de nå blir påminnet den til tider harde debatten mellom kandidatene, og spesielt mellom tilhengerne er ingen god ting. Warren på den andre siden, har i debatten og senere utspill forsøkt å fri til velgere som synes det er spesielt viktig å velge en kvinne som president. 

For Sanders ble debatten på CNN langt ifra det han ønsket seg. Han måtte hele tida operere i forsvarsposisjon, i motsetning til planen som var å angripe Biden mer. Han kom fram med mange gode poenger, men i liten grad på egne premisser. Han var i posisjon til å bruke debatten som en ytterligere eskalering av en suksessfull kampanje, men slik ble aldri fortellingen.

Dollar og gode målinger

Man skulle tro at det betød skuffelse for kampanjen. Men de fikk også denne gangen noe å juble for. Kampanjeslagordet “Not me, us” viste seg nok en gang å være ekte. For der Sanders ble urettferdig behandla av CNN, behandla aktivistene han bedre enn noensinne. I løpet av 48 timer fra debattdagen samlet kampanjen inn over fire millioner dollar. Rundt 36 millioner kroner. Dette var langt mer enn Sanders samlet inn under tidligere debatter. 

Det har dessuten kommet flere gode målinger for kampanjen etter debatten. Spesielt en nasjonal måling gjennomført av Ipsos, viser at Sanders er i ledelsen med 20 prosent foran Biden med 19. I disse målingene er de usikre tatt med i beregningen. Både Sanders og Biden ville vært høyere på 20-tallet om Ipsos fulgte samme standard som andre byråer.

Nye støttespillere

Sanders har siden oktober vært den store vinneren når det gjelder å samle støtte fra grasrotorganisasjoner og den progressive venstresida. Også i uke 3 kom det gode nyheter. 

Det begynte tirsdag 14. januar med at den største fagforeninga for lærere i Nevada offentliggjorde sin støtte for Bernie Sanders. Fagforeninga The Clark County Education Association representerer 19 000 lærere i Las Vegas og resten av delstaten som er svært sentral som den tredje primærvalgsdelstaten. Den er også en såkalt caucus-delstat der alle velgerne må delta på et flere timers langt møte, og der det er viktig å være forberedt og godt organisert. Støtten er ideell for Sanders. 

To dager senere kom det enda mer godt nytt fra Nevada. Denne gangen var det den afroamerikanske organisasjonen The Clark County Black Caucus som stilte seg bak Sanders. 

Sanders kriger med Biden om å vinne delstaten. Det er ventet at Sanders får en boost han vinner Iowa og New Hampshire først. At flere lokale organisasjoner nå stiller seg bak, gir ekstra drahjelp fram mot en viktig tid.

Også i Iowa har Sanders-kampanjen fått grasrotstøtte. Lørdag annonserte postarbeiderne organisert i Iowa Postal Workers Union Local 44 at de stilte seg bak senatoren. De 700 organiserte arbeiderne kommer godt med i innspurten i delstaten.

Sanders har også fått viktig støtte fra kollegaer i Kongressen. Begge lederne i den progressive grupperingen, Mark Pocan og Pramila Jayapal støtter nå Sanders og skal drive aktiv valgkamp for han. Det var noe overraskende at denne støtten kom nå. For det første hadde Pocan tidligere i uka stilt seg bak den sentrumsorienterte Joe Kennedy III som tar kampen mot den mer progressive ringreven Ed Markey om plass i Senatet fra Massachusetts. Jayapal på den andre siden har vært en veldig tydelig støttespiller av både Sanders og Warren inntil nylig. Hun har valgt å ikke gå imot Warrens nye helseplan, selv om hun er en av de sterkeste forkjemperne for Medicare for All. Men nå støtter hun altså Sanders. 

Pocan og Jayapals navn på blokka gjør at Sanders-aktivistene kan begynne å drømme om flere sterke navn i ukene som kommer. Nærliggende navn er Jesus “Chuy” Garcia og muligens legenden fra California, Barbara Lee kjent som eneste representanten som stemte mot krig i Afghanistan. 

Nye angrep fra media

De selskapsstyrte medieselskapene har kvesset klørne mot Sanders. Programleder på nyhetskanalen MSNBC, Joy Ann Reid, inviterte en såkalt ekspert på kroppspråk for å si hvem av Sanders og Warren som løy. Reid har lenge vært en av de klareste stemmene mot Sanders, og det var liten tvil om at eksperten hun hadde hentet inn mente at det var han som løy. 

Sanders har de siste ukene i flere runder forsøkt å kritisere Biden for hans årelange forsøk på å kutte i amerikanske trygdeordninger. Biden selv påstår at dette er bløff, selv om det finnes uendelig med videoer der han gjentar budskapet. Utrolig nok har likevel faktasjekkerne i Politifact kommet fram til at det er Sanders-kampanjen som opererer på tynn grunn. Dette har fått journalister som Ryan Grim til å ta til motmele, og til og med nettavisa Politico er på team Sanders i dette spørsmålet.

Likevel velger mange av nyhetsbyråene som dekker saken å vinkle den inn på at det er en uenighet mellom kampanjene, og ikke at Joe Biden lyver. Dette er spesielt interessant i en uke der Bernie Sanders er anklaget for å lyve, men der det ikke finnes bevis. Her finnes det beviser for at Joe Biden i flere tiår har kjempet med Republikanerne for å kutte i trygdeordningene, og han kommer unna med å lyve om det.

Kampanje i 100

Mange blant amerikanske eliter ser på Bernie Sanders som et monster. Og billedlig fortalt er det ikke så verst sammenligning. Noen monstere blir større og større desto mer de blir angrepet, og slik fungerer det også for Bernie Sanders.

I helga var det vinterstorm nord i USA. Likevel mobiliserte Sanders-kampanjen tusenvis til å gå dør til dør i delstaten. Folk kom fra alle kanter av landet for å bidra. 

De som ikke har anledning til å reise til Iowa og New Hampshire selv, de sitter og ringer hjemmefra. Kampanjen hadde et ambisiøst mål om å ringe 5 millioner nummere før Iowa-valget 3. Februar. Allerede mandag 20. Januar er de oppe i 5,4 millioner. Lista er nå lagt til 10 millioner innen caucus-valget. 

Jo flere angrep media byr på, desto større blir monsteret. Sanders-kampanjen er i storform to uker før primærvalgets reelle startskudd avfyres.

Presset Warren-kampanje kjører drittpakker mot Sanders

De siste par månedene har bestått av tung oppoverbakke for Warren-kampanjen. De sliter med entusiasmen, de klarer ikke samle inn like mye penger som før, og de opplever en nedadgående trend på målingene. Få uker før Iowa-valget går av stabelen forsøker Warren å snu trenden ved å kjøre drittpakker mot sin kollega i Senatet, Bernie Sanders.

Det begynte med at nettavisa Politico offentliggjorde det de kalte et scoop. Et dokument de hadde fått tak i med argumentasjonsliste for Sanders-aktivister skulle vise at kampanjen ba sine frivillige om å argumentere aktivt mot Warrens kandidatur. I følge dokumentet sto det at aktivister som støtte på Warren-velgere skulle si:

«Jeg liker Warren. Faktisk er hun mitt 2. valg. Problemet mitt med henne er likevel at hun først og fremst har støtte blant folk med høy utdanning. Sanders på den andre siden mobiliserer nye grupper til å stemme. Det er slik vi kan slå Trump»

Lista som besto av talepunkter til velgere av alle kandidatene, viste seg senere å ikke være et verifisert kampanje-dokument. I stedet var dette noe frivillige Sanders-aktivister hadde laga og delt med andre frivillige via internkommunikasjonsnettstedet Slack.

Selv om talepunktet ikke var spesielt injurierende ovenfor Warren, var Sanders-kampanjen tydelig på at de kun trener opp sine frivillige i å argumentere for Sanders, og ikke mot andre kandidater.

Kort tid etter at Politico-saken var ute, ble Warren bedt om en kommentar. I videoen som er spredt vidt i sosiale medier opptrer hun svært indignert og forteller at hun er svært skuffet over det hun mener er å forsøple hennes kandidatur. Hun bruker svært sterke ord i videoen. Hun åpenbart har bestemt seg for at Politico sin rapport stemmer, uten å ha undersøkt saken ytterligere selv.

Kampanjen til Warren sendte dessuten ut en e-post til sine støttespillere der saken ble spilt opp ytterligere. Målet var å samle inn penger blant Warren-supportere som ble provosert over oppførselen til den konkurrerende kampanjen.

Kritikken av Sanders-kampanjen viser at dette er em villet konfliktlinje. Noe hun viste enda klarere et lite døgn senere.

I desember 2018 møttes Sanders og Warren til et konfidensielt møte i Washington D.C. Dette skulle handle om begges planer for 2020. Som nære allierte og venner snakket de åpent om hva de tenkte om veien videre, og begge beskrev møtet som godt. Senere offentliggjorde begge sine kandidatur. De har vært ærlige om at de har en pakt om ikke å angripe hverandre, en avtale de stort sett har holdt.

Lite ble lekket fra møtet. Alt som har skjedd siden har tydet på at de begge har stor respekt for hverandre. Det var derfor nyheten som brøt ut natt til tirsdag norsk tid på CNN kom som en stor overraskelse. Fire ulike kilder hevdet at Sanders under møtet med Warren hadde sagt at en kvinne ikke kan vinne valget mot Trump.

Twitter eksploderte. Hvem er disse kildene når det bare var to til stede på møtet? Hvorfor har ikke Warren selv uttalt seg? Sanders var selv raskt ute og beskrev saken som ren propaganda og løgn, og avfeide påstanden fullstendig.

På twitter fant Sanders’ støttespillere det ene klippet etter det andre som viste hvordan han helt siden 1987 har oppfordret jenter og kvinner til å stille som presidentkandidater. Flere poengterte at Sanders selv i 2015 oppfordra nettopp Warren til å stille. Hun bestemte seg for å sitte stille i båten, mens Sanders måtte hoppe i det for å sikre at det fantes en venstresidekandidat.

Hvorfor han skulle si noe slikt, og spesielt på en måte slik det framsto på CNN, som at han ikke syntes Warren burde stille, finnes det ingen rasjonell forklaring for.

Ikke lenge etter kom Warren selv med en uttalelse om saken. Hun sa at de blant andre saker diskuterte konsekvensen av en kvinnelig kandidat. «Jeg trodde en kvinne kunne vinne, han var uenig». Deretter skrev hun «Jeg har ingen interesse av å diskutere dette private møtet ytterligere».

Meldingen som gikk fra Warren-kanpanjen til journalister

Framfor å skru ned temperaturen på debatten, så fikk hun den til å øke. Hun forsøkte seg på en dobbeltkommunikasjon der hun gav media mer mat, samtidig som hun forsøkte å si at hun ikke var interessert i dette fokuset.

Konsekvensene av krangelen som Warren har satt i gang er uklare. Sannsynligvis er det en god nyhet for Joe Biden som unngår skuddvekslingen og som slipper fokus på seg selv inn mot januar-debatten som går av stabelen natt til onsdag 15. januar norsk tid.

Ut ifra sosiale medier å dømme, så slo dette hardt tilbake for Warren. Få som tilhører den progressive venstresida i USA liker denne typen upolitisk internkrig. Mange supportere av Warren har Sanders som andrevalg, og blant organisasjonene som denne gangen har stilt seg bak henne, er det nok mange som kjenner en indre konflikt.

Demokratenes kandidater samler inn penger gjennom tjenesten ActBlue. Om du har donert til en kampanje kan du senere angre og be tjenesten sende pengene tilbake. Som følge av Warrens utspill ble det startet en emneknagg på twitter med mål om å få flest mulig til å trekke tilbake den økonomiske støtten til senatoren fra Massachusetts. #RefundWarren har blitt brukt over 30 000 ganger og var i toppen av trendlista i flere timer.

Utklipp fra twitter

Det Warren må håpe på er at tidligere Clinton-velgere blir mobilisert av støyen. Det er denne gruppa som fortsatt er bitter på at Sanders ikke støttet Clinton tidligere i 2016, og som sliter med å la det ligge. Om Warren kan få tilbake noen velgere fra Biden og Buttigieg, så kan det fungere positivt for hennes oppslutning.

Problemet er bare at mange mener dette er villede saker fra Warren-kampanjen. Blant dem er Nate Silver, mannen bak nettstedet fivethirtyeight som aldri har vært spesielt Sanders-lojal. På twitter var han ikke i tvil om hvor lekkasjene kom fra.

Om dette oppfattes som et strategisk spill, vil det ikke ta seg bra ut for Warren. Hun er populær fordi hun er en non bullshiter. Ei som sier ting som de er, og ikke gjømmer seg bak politisk spill.

Det hun har vært god til som senator har ikke gått like bra som presidentkandidat. Hun fikk mye kritikk for å teste DNAet sitt, da hun ønsket å bevise ovenfor Trump at hun hadde urfolksblod i seg. Deretter har hun latt seg presse til å lage en egen finansieringsplan for sine helseplaner, noe som har bidratt til at hun har stupt på målingene.

Mange Sanders-supportere har hatt Warren som 2. kandidat, og var villige til å drive valgkamp for henne om det var hun som vant fram. Med de siste dagenes angrep er det mange som har fått avsmak på henne. Flere sier at de har gått fra å ha et første og et andrevalg, til nå kun å ha Sanders på lista.

Sakene har ført til en mer splittet venstreside. Dette må ha vært inne i beregningene til Warren. I så fall er det et varsko for alle på venstresida som har sniffet på hennes kandidatur.

Brytningstid i Det demokratiske partiet

Det har gått over et år siden den amerikanske primærvalgkampens uoffisielle startskudd. Få uker før det første valget i Iowa, viser de nasjonale målingene at tidligere visepresident Joe Biden er i tet, foran senatorene Bernie Sanders og Elizabeth Warren. Om ikke et jordskjelv finner sted, er det disse tre det vil stå mellom i månedene som kommer. Siden oktober har målingene beveget seg stadig mer mot en duell mellom kandidatene Biden og Sanders. Et flertall av Demokratenes velgere ønsker radikale reformer. Spørsmålet er om velgerne følger sitt politiske hjerte, eller om de stemmer i frykt for fire nye år for Trump.

Utklipp fra PBS/Politico sin debatt 19. desember.

Amerikanerne vil ha offentlig finansiert helsevesen, offentlig høyere utdanning uten skolepenger, de vil ha slutt på krig og en offentlig satsing på klimatiltak. Blant velgere som definerer seg som Demokrater, er flertallene solide. Likevel er det Joe Biden, en kandidat som motsetter seg endringene, som leder.

Årsaken er klar. Det viktigste for Demokratenes velgere, er en kandidat som kan slå Trump. Biden var visepresident under populære Barack Obama, og har en karakter som er likandes blant arbeiderklassevelgere. Han er dessuten politisk moderat, noe som passer perfekt i fortellingen om at valget er en kamp om lillavelgere, de som står mellom de to partiene.

Den demokratiske sosialisten Bernie Sanders’ progressive agenda har blitt så populær, at velgernes redsel for at Trump blir gjenvalgt, er hans største hindring. Det vet høyresida i Demokratene, som spiller på nettopp dette for alt det er verdt. Det samme gjør media. For å vise hvilken risiko det er å velge Bernie Sanders som presidentkandidat, spurte ABC og Washington Post i fjor sommer sine respondenter om de ville stemt på Donald Trump eller en generisk sosialist. Men resultatet var ikke så tydelig.

Målingen viste en ledelse for Trump på seks prosentpoeng. Ikke verst for en sosialist uten ansikt i kamp mot den sittende presidenten. Men media fulgte likevel sitt planlagte narrativ og påsto at dette var et stort problem for Sanders.

Samtidig har målinger i lang tid vist at Sanders og Biden er like populære, og at de gjør det like sterkt i kampen mot Trump. Men disse målingene er så underkommunisert at mange velgere heller mot Biden av strategiske grunner.

19. desember barket Demokratenes sju sterkeste Demokrater sammen i førjulsdebatt. Straks kandidatene var ferdig, inviterte avisa LA Times til direktesendt nettsending der vi kunne følge intervjuene i en fokusgruppe fra California. Det mest interessante var en kvinne som fortalte at hun sto nærmest Sanders politisk. Hun var likevel krystallklar på at hun ville stemme på Biden. Årsak: han er den eneste kandidaten som kan slå Trump i de såkalte rustbeltestatene, delstatene med sterk industrihistorie og avindustrialisering som overraskende vippet 2016-valget i favør av Trump.

Dette argumentet finner hun ikke grunnlag for i tallmateriale. Sanders er også svært populær i disse områdene, spesielt fordi han er en høylytt motstander av frihandelsavtalene som har ført arbeidsplasser bort fra delstatene og ut av landet. Han slo Clinton i Michigan og Wisconsin i 2016 og gjorde det solid i flere andre av delstatene. Kvinnen har likevel ikke fulgt dårlig med. Problemet er bare at mediene gjentar de udokumenterte påstandene igjen og igjen. Til slutt blir de sanne.

Det blir spesielt tydelig hvordan velgerne rives og slites mellom ny kurs og frykt for Trump når vi ser nærmere på målingene. Sanders leder nemlig som andrevalg blant Bidens velgere. Biden gjør det også sterkt blant mange av Sanders’ velgere, på tross av at Sanders går til valg på en politisk revolusjon, mens Biden går til valg på å hindre den.

Amerikanerne ideologiske ståsted er vanskelig å måle, noe som gir media store muligheter til å styre fortellingen. Tradisjonelt ser mange på seg selv som moderate eller motsatsen liberale. Om flertallet sier de er moderate i en måling, tas det til inntekt for Joe Biden og andre kandidater som ikke ønsker endring. Men om man ser litt til på målingene, er det ikke så enkelt. I en måling fra Iowa utført for New York Times i slutten av oktober, sier 51 prosent av de spurte at de ønsker å støtte en kandidat som er mer moderat enn flertallet blant Demokratene. I samme undersøkelse sier 54 prosent at de ønsker en kandidat som lover fundamental systematisk endring av samfunnet.

Definisjonene av begrepene avhenger av hvem du spør. Mange regner seg som moderate i verdipolitiske spørsmål, mens de kan være radikale i økonomiske spørsmål. Andre sliter med å begrunne merkelappen.

For å vurdere befolkningas ideologiske syn, må man vekk fra de gamle begrepene, og heller se hva folk mener i enkeltsaker. Der ønsker de å skatte de rike mer og samtidig styrke velferden.

Det er ikke tilfeldig at primærvalget nå står mellom Biden og Sanders. Biden er den eneste moderate kandidaten som representerer valgbarhetsargumentet mot Trump, mens Sanders er kandidaten for radikale forandringer. Mellom disse er det lite rom.

De økonomiske elitene som ønsker å stoppe Sanders’ agenda, har ett håp: Skrem velgerne til å stemme på Biden. Ett års valgkamp har vist at denne strategien foreløpig er vellykket. Likevel viser både målinger, engasjement og tall fra kandidatenes valgkampinnsamlinger, at Sanders blir å regne med. Han leder på målingene i de to første delstatene ut, Iowa og New Hampshire, som kan gi han mye framdrift fram mot senere valg. Demokratenes eliter grøsser ved tanken.

Denne kronikken sto først på trykk i Klassekampen fredag 10. januar.

Kan en milliardær kjøpe seg til Det hvite hus?

I årets primærvalg har Demokratene intet mindre enn to milliardærer som bruker sine egne penger i håp om å vinne amerikanernes gunst. Spørsmålet er om Michael Bloomberg eller Tom Steyer kan betale seg til suksess.

I 2016 endret Bernie Sanders spillereglene i Det demokratiske partiet. Å ta imot store summer fra rike amerikanere og særinteresser var ikke lengre en anerkjent vinnerstrategi. Framfor å ta imot det mange vil kalle for bestikkelser, samlet Sanders penger fra vanlige folk. Urealistisk, mente mange. Men et ambisiøst politisk program som engasjerte, og nettopp lovnaden om å ikke ta imot bestikkelser gjorde at han vant tillit. Dermed økte giverinteressen fra de med vanlig størrelse på lommeboka.

I løpet av primærvalget i 2016 samlet Sanders inn vanvittige 228 millioner dollar. Rundt to milliarder kroner. Uventa suksess, som bidro til at han hadde råd til å kjempe mot Hillary Clinton til målstreken.

Framfor valget i 2020 har hele Det demokratiske partiet endra måten de snakker om donasjoner på. Mange baserer seg fortsatt på donasjoner fra rike amerikanere, men de kan ikke lengre si det høyt. Spesielt presidentkandidatene er pressa inn i et hjørne. Pete Buttigieg har fått kjørt seg hardt etter at han inviterte rike støttespillere til fin middag i en vingrotte. Hashtaggen #PetsWineCave gikk virtalt, og i desember-debatten ble han pusha av både Bernie Sanders og Elizabeth Warren på støtten fra rikingene. For å senke gjennomsnittssummen på den økonomiske støtten gjennomførte Buttigieg en konkurranse blant sine støttespillere der han ba om små donasjoner.

Mens støtte fra rikinger tidligere har blitt sett på som en styrke, så velger kandidatene nå å holde detaljer om sine bemidlede støttespillere internt så lenge som mulig.

Høyesterettskjennelsen kjent som Citizens United i 2010 gjorde det mulig for milliardærer og bedrifter å starte egne organisasjoner som kunne bruke ubegrensa med midler for å støtte sin foretrukne kandidat. Hillary Clinton var helt avhengig av slik støtte i 2016. Nå ser vi langt færre Super PACs, og det er mindre snakk om de. Joe Biden og Cory Booker er de to eneste som har slike organisasjoner i ryggen, og det er Bidens Unite the Country som har mest innflytelse. De bruker blant annet store summer på tv-reklame i Iowa

TOM STEYER

Fram til sommeren 2019 kunne det se ut til at milliardærer og selskaper var presset vekk fra å shoppe valgresultat. Men 9. juli offentliggjorde milliardær Tom Steyer at han ville ta kampen om presidentembetet. Steyer er en filantrop som tjente seg rik som hedgefondsjef. Ifølge seg selv fikk han avsmak på det han drev med, og i 2012 solgte han seg ut av firmaet Farallon Capital. Han har senere engasjert seg i miljøpolitikk og har gjennom organisasjonen NextGen America arbeidet med å involvere unge i valgprosessen. Det siste året har han svidd av millioner på en reklamekampanje for å få stilt Donald Trump for riksrett. Denne kampanjen har satt han på det politiske kartet.

Foto: Phil Roeder C/C

Steyer regner seg som progressiv, og mener at hans rikdom(Fire mrd dollar) gjør at han ikke kan kjøpes. Han er dessuten, ifølge seg selv, den eneste kandidaten med vinnersjanser som ikke har politisk erfaring fra D.C. Han er ingen insider.

Steyer har siden han annonserte sitt kandidatur svidd av hele 140 millioner dollar på tv-reklamer, eller rundt 1,3 milliard kroner. Det har vært vellykka nok til at han har kvalifisert seg for debattene i oktober, november og desember. Lenge så det ut til at han skulle havne under debattkriteriene for å komme med i januar-debatten. Men ferske målinger i regi av Fox News gav overraskende solide tall for Steyer i de to tidligere primærvalgsstatene Nevada og South Carolina(henholdsvis 12 og 15 prosent). Dermed ble han kvalifisert for ny debatt. Om målingene stemmer, så har hans tjukke lommebok klart å kjøpe seg mange stemmer på kun kort tid.

MICHAEL BLOOMBERG

Michael Bloomberg er den åttende rikeste amerikaneren ifølge Forbes oversikt fra 2019. Han er god for intet mindre enn 53 milliarder dollar, rundt 470 milliarder kroner.

Foto: Gage Skidmore – C/C

Bloomberg var tilknytta Demokratene fram til 2001. Da bestemte han seg for å stille til valg som borgermester i New York City. Selv om han var relativt liberal i verdispørsmål, så valgte han å stille til valg for Republikanerne. Det var et strategisk valg som blant annet handlet om at det var mange sterke kandidater i Demokratenes primærvalg i byen. Veien til å bli kandidat var kortere ved å bli med i partiet til daværende president Bush.

Det skulle vise seg å bli suksess, og Bloomberg fikk beholde jobben i to perioder. I 2007 meldte han seg ut av Det republikanske partiet, og avsluttet perioden som uavhengig.

Både i 2008 og i 2016 gikk det rykter om at han ville stille som presidentkandidat uten partitilhørighet. Men begge gangene satt han rolig i båten.

Det kunne se ut som at det ville forløpe seg slik også i 2020. I mars avfeide han at han ville stille. Men så sent som 24. november 2019 kom kontrabeskjeden. Han var klar for å stille som kandidat i sitt gamle parti, Demokratene. Og han var villig til å bruke store pengesummer på å lykkes. Rykter sier at han vil satse opp mot 2 milliarder dollar, eller 18 milliarder kroner fra egen pengebinge. Siden 24. november har Bloomberg brukt ti prosent av dette bare på å kjøpe reklametid, altså 1,8 millarder kroner. Til sammenligning er Bernie Sanders og Pete Buttigieg nærmest på lista av ikke-milliardærene med rundt 90 millioner kroner hver.

Det er få som heier på Bloomberg. Men han har en fordel i at han gjennom mange år har støtta ulike Demokrater økonomisk. Han har derfor en lojalitet hos mange som sikrer han mot kritikk. Han har dessuten så mye penger at han slår mange av motkandidatene i kampen om å ansette det mest kvalifiserte kampanjepersonalet. Han hanker inn erfarne kampanjearbeidere fra flere av kandidatene som trekker seg, som Kamala Harris. Som eier av mediekonsernet Bloomberg har han dessuten hatt god tilgang på dyktige kommunikasjonsfolk som nå er overført til kampanjen.

I løpet av rekordkort tid har Bloomberg ansatt 1000 valgmedarbeidere. Flere enn noen annen kampanje. Sanders har nest flest, med sine 800.

Det kanskje mest spesielle med Bloombergs kampanje er at han ikke engang forsøker å vinne de fire første delstatene. Han vet han kom for seint inn til å overbevise disse velgerne. I stedet gir han jernet i de 14 delstatene som alle har valg 3. mars. Teorien er at han med hjelp av tv-reklamer kan kjøpe seg til seier i delstatene der de andre kandidatene ikke har hatt tid til å gjøre seg kjent med velgerne.

Bloomberg samler ikke inn penger fra vanlige folk, noe som gjør at han ikke kvalifiserer seg for noen av tv-debattene. Det spekuleres i om det er en ønsket strategi fordi slike debatter ikke er hans sterkeste side. Han slipper dessuten fokus på at få vanlige folk lar seg engasjere av kampanjen hans.

Den tidligere borgermesteren har flere kontroversielle saker bak seg. Spesielt «stop and frisk»-lovgivningen han sto bak i New York som gav politiet rett til å ransake hvem de ville har blitt sterkt kritisert. Han hindret dessuten prosesser med å gi erstatning til guttene som ble uskyldig dømt og fengsla for den såkalte «Central Park 5»-saken. Han vil få mye tyn i spørsmål om minoriteters rettigheter, noe som er en stor svakhet i Demokratenes primærvalg.

Per dags dato har Bloomberg er snitt på 5,6 prosent nasjonalt. Siden han lanserte sitt kandidatur har han passert mange kandidater som papiret skulle stille sterkere. Samtidig er veldig mange kroner og økte brukt på hver stemme.

Bloomberg har en enorm valgkampoperasjon. TV-reklamene har uten tvil en effekt, og han vil fortsette å styrke seg på målingene en god stund til. Spørsmålet er hvor langt han kan nå. Antallet ansatte er en styrke, men samtidig har han ikke like mange fotsoldater å sette i arbeid som Sanders. Derfor får han mindre igjen for hver kampanjemedarbeider enn sin konkurrent.

OLIGARKI

Argumentene for at USA er et oligarki er mange. Derfor er årets valgkamp spesielt interessant. Det står mellom kandidater som vil bryte opp oligarkiet og kandidater som forsøker å kjøpe seg til verdens mektigste verv.

Foreløpig ser det ut til at milliardærkandidatene ikke lykkes. Men det er for tidlig å trekke konklusjoner. Midlene spesielt Bloomberg besitter gjør at alle amerikanere vil huske han sist på kvelden og først om morgenen. Det er det makt i.

En annen konsekvens er at Bloomberg og Steyer endrer reklamemarkedet. Prisen på tv-reklamer styres av konkurransen. Når betalingsvilligheten er stor øker prisene. Det vil si at det blir dyrere også for kandidater som har mindre å rutte med, som Sanders, Warren, Biden og Buttigieg. Milliardærkandidaturene har mange implikasjoner.

Ingen av milliardærene ser ut til å lykkes i Iowa og New Hampshire. Spørsmålet er om reklamepengene deres kan stoppe motvinden de vil oppleve etter å ha vært borte fra det særs viktige rampelyset.

Årets presidentvalg inneholder ikke ett, men to store og farlige eksperimenter. Heldigvis har milliardærene en lang vei å gå før de lykkes.

Nye tall: Bernie samlet inn mest penger i 4. kvartal 2019

Etter hvert kvartal må presidentkampanjene levere rapporter for sine innsamlinger. Disse rapportene viser hvilke kampanjer som har framdrift og opplever økt støtte, og hvilke som stagnerer. Den store vinneren i 4. kvartal i 2019 er senator Bernie Sanders.

Sanders har hatt solide tall å vise til også tidligere i 2019. Han var vinneren av 1. og 3. kvartal da han samla inn henholdsvis 18,2 og 25,2 millioner dollar. I 2. kvartal opplevde kampanjen en liten nedtur og ble tatt igjen av både Pete Buttigieg, Joe Biden og Elizabeth Warren. På dette tidspunktet så spesielt tallene til Buttigieg farlige ut, da han samlet inn 6,9 millioner dollar mer enn senatoren fra Vermont.

I 3. kvartal snudde det. Buttigieg fikk en nedtur og havnet på 19,1 millioner dollar. Vinnerne var Sanders som samlet inn 25,2 og Warren som samlet inn 24,6 millioner dollar. Det var solide tall fra Sanders, men Warrens trend var likevel mer spennende nytt. Det er på ingen måte rart at mange så på dette som begynnelsen på noe stort for Warren.

Kvartalsrapportene er interessante for å konstatere trender, og for å se hvem som har størst økonomiske muskler i tida framover.

Tallene fra kandidatenes rapporter for 4. kvartal:
(plassering og tall fra 3. kvartal i parentes)

  1. Bernie Sanders: 34,5 millioner dollar (1. / 25,2 mill $)
  2. Pete Buttigieg: 24,7 millioner dollar (3. / 19,1 mill $)
  3. Joe Biden: Ikke annonsert offisielle tall, men rundt 21,5 millioner dollar i følge rapporter. (4. / 15,7 mill $)
  4. Elizabeth Warren: Ikke annonsert offisielle tall, men kjempet for å passere 20 millioner dollar i innspurten i følge rapporter. (2. / 24,6 mill $)
  5. Andrew Yang: 16,5 millioner dollar (6. / 9,9 mill $)

Etter topp fem tyder rapporter på at det er en lengre luke ned til resten av kandidatene. Sannsynligvis ligger Klobuchar sin kampanje på rundt 5 millioner dollar, og noe under dette for Corey Booker.

4. kvartal har en stor vinner: Bernie Sanders. Bak han kan Pete Buttigieg og Joe Biden si seg fornøyde med positiv utvikling siden sist. Andrew Yang er den store overraskelsen som viser at han har bygd seg opp en stor base av følgere.

For Warren er det mørkere. I en tid der man kan trenge all mulig framdrift, var dette det siste Team Warren trengte. Men det er heller ingen overraskelse. Nedturen begynte i oktober da hun endret standpunkt i helsepolitikken, noe du kan lese mer om her.

Dette gav seg kraftige utslag på meningsmålingene der hun har falt fra over 26 prosent i gjennomsnitt på sitt beste, til nå å ligge på rundt 15 prosent. Nå har det også fått konsekvenser for lommeboka, som betyr mindre penger til å leie valgkontorer, mindre penger til tv-reklamer. Det i den viktigste fasen av hele kampanja.

For Sanders del, kan han gå inn i januar med stor selvtillit. Kampanjen har en enorm base av valgkampaktivister. Nå har de også råd til å organisere aktivistene på en best, og mest mulig effektiv måte.

T.O. Siden innlegget over ble skrevet har det kommet inn nye offisielle tall:
– Joe Biden har rapportert 22,7 millioner dollar.
– Amy Klobuchar har rapportert 11,4 millioner dollar

Det nye USA presenterer: Morgan Harper

Over hele USA tar venstresidekandidater kampen mot eliteorienterte Demokrater. Mens noen er håndplukket av progressive organisasjoner som Justice Democrats, er det andre som tar utfordringen helt på egenhånd. I Ohios 3. kongressdistrikt håper 36 år gamle Morgan Harper å gjøre som Alexandria Ocasio-Cortez: Slå ut en etablert Demokrat i primærvalget.

1. juli 2019 annonserte Harper at hun var klar for å utfordre den sittende kongresskvinnen Joyce Beatty. En viktig grunn til at hun nå stiller til valg, er de mange erfaringene fra hennes klassereise. De første ni månedene av livet tilbrakte hun i fosterhjem. Deretter ble hun adoptert av en alenemor og lærer i den offentlige skolen. Hun vokste opp i trange kår, men hadde med sine egne ord flaks, da hun mottok stipend for å gå på et studieforberedende akademi. I sin første tale som kandidat, la hun nettopp fokus på at man ikke skal måtte være et supermenneske eller ha flaks for å klare seg.

Morgan Harper campaigns in Ohio
Foto: Morgan Harpers kampanje

Dette kommer også fram i hennes plattform som fokuserer tungt på økonomisk rettferdighet. Blant sakene som blir løftet fram er:

  • Universelt barnehagetilbud
  • Jobbgaranti
  • Offentlig høyere utdanning fri for skolepenger
  • Samfunnslønn
  • Nasjonal minstelønn man kan leve av
  • Offentlig finansiert helsevesen

Harper er støttet av den lokale avdelingen av Democratic Socialists of America(DSA), og har selv gitt gruppen mye ære for at hun valgte å stille til valg. På twitter har hun skrevet at det var et DSA-møte som overbeviste henne om at tida er inne.

Utklipp fra Twitter

Harper vokste opp i Colombus, men har siden både fått utdanning og arbeidserfaring. Hun har en master i offentlig politikk fra Princeton og studert juss på Stanford. Siden har hun fått seg tre år i Elizabeth Warrens hjertebarn, Consumer Financial Protection Bureau(CFPB), der hun forsvarte forbrukere mot griske lånehaier.

Harper ble ikke rekruttert av Justice Democrats, Our Revolution eller noen av de andre progressive organisasjonene for å stille til valg, men fant veien på egenhånd da hun bestemte seg for å flytte hjem til Colombus. Siden har hun fått aktiv støtte fra flere progressive organisasjoner og personligheter. Deriblant Justice Democrats, Progressive Change Campaign Comitee(PCCC) og Sunrise Movement.

Beatty, som har representert valgdistriktet siden 2013 har fått noe å tygge på. For da innsamlingstallene for perioden august-oktober ble offentliggjort viste det seg at hun hadde samlet inn bunnsolide 323 000 dollar. Kun tre utfordrere tidligere har klart å samle inn like mye penger i duell med sittende kongressmedlemmer fra samme parti.

Den solide innsamlingen gjør at hun allerede nå kan planlegge for en solid kampanje. Hun kan ansette folk og organisere valgkontor. De progressive organisasjonene som støtter henne kan dessuten bidra med råd og assistanse.

Ohios kongressdistrikt 3 vil ha et at USAs mest spennende primærvalg, og det er god grunn til å allerede bite seg merke i navnet: Morgan Harper.

Status i primærvalgkampen før 2020

Året er snart omme, og Demokratenes primærvalg nærmer seg med stormskritt. 3. februar går startskuddet i delstaten Iowa. Gjennom såkalte caucus-valg skal hundretusener stille seg bak sin presidentkandidat. Konkurransen om Det hvite hus har den siste tida beveget seg mer og mer mot en duell mellom Joe Biden og Bernie Sanders. Men fortsatt er det flere som kan blande seg inn. Her er vurderingen av kandidater som fortsatt kjemper om presidentembetet.

Store vinnermuligheter

Joe Biden:

Utrolig nok er han fortsatt den store favoritten. Han leder de nasjonale målingene med hele 8,5 prosentpoeng på nestemann, og det virker til at velgerne hans er svært vanskelige å overbevise om noe annet. Det på tross av at han sliter med å fullføre setninger og av den grunn holder svært få valgkamparrangementer.

I desemberdebatten 19. desember ble Joe Biden regnet for en av kveldens vinnere. Ikke fordi han knakk sine motdebatanter, men fordi han holdt seg unna å si dumme ting, fordi han i stor grad unngikk skyts fra motkandidatene og fordi han fikk overraskende lite taletid.

Han sliter med lavenergivelgere, og entusiasmen kan ikke sammenlignes med verken Bernie Sanders, Elizabeth Warren eller Andrew Yang. Det er ingen folkeforsamling som møter han på turne, og på sosiale medier er han nesten usynlig. Dette kan bli et problem for han i den videre valgkampen. Spesielt i Iowa er man avhengige av velgere som møter opp på timeslange møter. På den andre siden er flertallet av Bidens velgere i den eldre garde, og møter tradisjonelt oftere opp enn andre aldersgrupper.

LA Times hadde en svært interessant fokusgruppe kort tid etter desemberdebatten. Spesielt et av intervjuobjektene innrømte at hun foretrakk Bernie Sanders politisk. Samtidig var hun så sikker på at Biden var kandidaten som kunne samle nok velgere til å slå Trump i de såkalte vippestatene. Sanders var for radikal der, mente hun. Derfor var planen å stemme taktisk for å sikre en kandidat som kunne slå Trump.

Biden har også en annen fordel. Etterhvert som feltet blir mindre, så vil velgere måtte gå for sine andre- og tredjevalg. På målinger hvor de andre toppkandidatene er satt opp alene mot Biden, har han en solid ledelse.

Det er samtidig to store spørsmålstegn med Bidens sjanser. For det første må han unngå store tabber i en periode som blir mer intens enn kampanjen har opplevd til nå. Allerede ser vi at han er sliten i andre halvdelen av debattene. I januar blir det mindre hvile. For det andre står han overraskende svakt i delstat en og to i rekken, Iowa og New Hampshire. Om han begynner med en valgsmell, så kan kampanjen fort miste framdrift. Taper han i tillegg delstat tre, Nevada, begynner det virkelig å se mørkt ut.

På målingene er hans foreløpige store styrke støtten i den afroamerikanske befolkninga. Han leder klart i South Carolina som er delstat fire ut, og målingene må slå til for at han ikke skal falle helt av. For fire år siden var det her Clinton for alvor slo tilbake mot Sanders sjokkseier i New Hampshire. Og mulighetene er gode for at Biden kan følge samme oppskrift. Men han er fortsatt avhengig av redde inn respektable resultater i de tre første delstatene.

Et annet spenningsmoment rundt hans kampanje er hvordan det går med hans valgkampinnsamling. Sist tall ble offentliggjort, i oktober, slet kampanjen med nedgang i pengestøtten. På nyåret offentliggjøres kvartalrapport for oktober, november og desember, og han må vise at kampanjen på ny er på opptur.

Bernie Sanders:

Da Bernie Sanders i starten av oktober ble lagt inn på sjukehus med hjerteinfarkt var det naturlig nok mange som avskrev 78-åringen. Men siden har kampanjen opplevd en eneste lang opptur. Sanders har fått viktig backing fra de politiske stjernene Alexandria Ocasio-Cortez, Ilhan Omar og Rashida Tlaib, han har styrket seg fra bunnivået på 14 prosent til nå å ligge på 2. plass med like under 20 prosent på målingene. Pengene fortsetter dessuten å renne inn, og han har hatt tre solide debattprestasjoner, der mange mener at debatten 19. desember er noe av det beste han har gjort. Etter debatten rant det inn over 1 million dollar til kampanjen fra tusenvis av donorer.

Sanders har hele tida hatt den største grasrotkampanja. Over en million amerikanere har forplikta seg til å hjelpe til. Mange av disse er godt i gang, men det er når valgkampen først virkelig drar seg til at frivillighæren vil trå til for fullt. Dette er et område der ingen andre kandidater er i nærheten.

De siste ukene før jul har til og med pressen endret sin holdning til Sanders. I lang tid har han vært avskrevet, og andre kandidater har vært regna for å være større favoritter. Men nå begynner ekspertene å innrømme at han har vært undervurdert.

Faksimile fra Business Insider. https://www.businessinsider.com/bernie-sanders-could-be-most-underestimated-2020-candidate-2019-12

Blant de som den siste tiden har snudd om Bernie Sanders, er grunnlegger av nettstedet fivethirtyeight.com, Nate Silver. I dette klippet på ABC innrømmer han at Sanders får mindre medieoppmerksomhet enn de andre kandidatene, og fortsatt holder en solid posisjon.

I følge bettingsider på nett er Sanders for øyeblikket den største favoritten i både Iowa og New Hampshire. Skulle resultatet stå til forventningene så vil Sanders oppnå en framdrift som kan ta han langt.

Spesielt etter hjerteproblemene mistet mange tilliten til at Sanders kunne slå Trump. Nå er han i ferd med å vinne tilbake terreng. Samtidig har han fortsatt en lang vei å gå for å ta Biden.

I motsetning til Biden er nok Sanders glad for at man nå går inn i en mer intens periode med flere debatter. Han har solid stamina og presterer stabilt. Det er dessuten en styrke for Sanders at det blir stadig færre konkurrenter. Etterhvert som han gjør det bedre, tvinges det fram mer oppmerksomhet i media. Da kan han fort styrke sin posisjon ytterligere.

Elizabeth Warren:

I begynnelsen av oktober hadde Warren en enorm opptur. På et tidspunkt ledet hun til og med i snittet av de nasjonale målingene. Siden har nedturen vært lang. Det begynte med at hun ble utydelig på Bernie Sanders helsereform, Medicare for All. Jeg skrev om dette i et blogginnlegg som kan leses her.

Warren er fortsatt en klar nummer tre i feltet. Hun har rundt 15 prosent i snitt på målingene, og er nærmest å utfordre Biden og Sanders. Hun hadde en god debatt 19. desember, men samtidig skilte hun seg ikke ut fra resten av feltet.

Tidlig i høst så det ut som hun var på vei til å ta igjen Sanders’ entusiasme. Mange møtte på valgkamparrangementene og hun samlet støtte fra organisasjoner som støtta Sanders i 2016. Siden har engasjementet stabilisert seg. Det er knytta stor spenning til tallene fra hennes valgkampinnsamling siste kvartal. Sist var hun rett bak Sanders, denne gangen kan hun fort ha mistet ryggen til sin allierte.

I debatten 19. desember skapte Warren kveldens store høydepunkt. Hun gikk til angrep på Pete Buttigieg for hans lukka pengeinnsamling med milliardærer. Sist samlet han rike støttespillere til en vingrotte. Warren påpekte hvordan disse får kjøpe seg innflytelse, en påstand Buttigieg reagerte sterkt på. Angrepet sto seg bra. Warrens problem var bare at borgermesteren i byen South Bend i sitt motangrep korrekt påpekte at Warren tidligere har gjort akkurat det samme. Om det ikke stemte hadde angrepet vært en solid styrke for Warren. I stedet endte det med at begge til en viss grad mistet ansikt.

Warren må, akkurat som Sanders, håpe på solide resultater i de to første delstatene. Skal hun vinne må hun skaffe ny framdrift. Hun må dessuten overbevise afroamerikanere og latin-amerikanere om at hun kan være også deres kandidat. Der har Biden og Sanders en klar fordel.

Middels vinnermuligheter

Pete Buttigieg

I november gav “eksperter” borgermesteren fra South Bend stempel som en av favorittene etter at målinger viste at han på enkeltmålinger til og med hadde luke ned til konkurrentene i Iowa. I novemberdebatten fikk han mye oppmerksomhet, men ingen av motdebattantene turte å virkelig gå i strupen på han.

Siden har media begynt å stille flere og vanskeligere spørsmål til Buttigieg. Målingene har stagnert. Og han er fortsatt ikke på mer enn 8,3 prosent nasjonalt. Buttigieg er avhengig av å vinne Iowa, men er forbigått som favoritt av Sanders.

I debatten 19. desember var Buttigieg den store taperen. Han inntok harde angrep fra både Warren, Sanders og Amy Klobuchar, og slet med å forsvare seg.

Buttigieg har dessuten en annen utfordring. Få vet hva han står for. De vet hva han er imot, som er stort sett alt Sanders og Warren går til valg på. Men hva hans eget program går ut på, er det ikke lett å få tak i. Skal han vinne må han både overbevise amerikanerne om at han kan slå Trump, og han må få fram egen politikk. Han må også tilbake i flytsonen med mer positiv oppmerksomhet, og han må ha bedre svar på vanskelige spørsmål.

Små vinnermuligheter

Amy Klobuchar

En av medias store favoritter. Helt siden hun lanserte kandidaturet sitt er hun spådd opp og fram. Men lite har skjedd.

Spesielt i de siste tre debattene har hun lagt ned en solid innsats. Hun har vært retorisk kløktig, og ut ifra forutsetningene slått bra fra seg. Problemet er bare at presidentvalget ikke kun er en debattkonkurranse, der de beste debattantene vinner. Du må også ha politikk å selge inn. I årets presidentvalg er det en person flertallet tror kan slå Trump, Biden. Utover dette, så vil velgerne stemme på politikk. Akkurat som Buttigieg, så går Klobuchar til valg på alt som ikke kan gjøres. Ingen vinnerstrategi. Det holder ikke å vise at du er en dyktig kvinne, noe hun har gjort, om det ikke er marked for produktet hun selger.

Klobuchar ligger på 3,3 prosent nasjonalt, men klamrer seg fast til snittet i Iowa, der hun har det dobbelte. Kanskje kan hun stige ytterligere der fram mot 3. februar. Men veien er laaaang.

Andrew Yang:

Har overraska alle med sin suksess. Uten erfaring fra politikken har han tatt presidentvalget med storm og glidd rett forbi den ene senatoren etter den andre. Yang som først og fremst går til valg på ideen om borgerlønn, har gjort seg til et internettfenomen, og er spesielt populær blant unge menn.

I debattene har han, på tross av lite taletid, stått fram som en som blir husket. Han er morsom og ekte, og virker ikke som en politiker med ferdigplanlagte innlegg. Han har dessuten flere spennende ideer som han løfter fram i debattene, blant annet “demokratidollar”, en plan om at alle amerikanere får 100 dollar hver av det offentlige som de kan dele ut til politikere de støtter, for så å hindre rikes innflytelse på valg.

Yang har klart kriteriene for å kvalifisere seg for alle debattene så langt, og har gode muligheter for å klare det også før debatten 14. januar. Yang har et snitt på 3,3 prosent nasjonalt, og ligger faktisk litt bak i Iowa. Dermed skal det mye til at han har mye mer å gi etter Iowa om ikke noe spesielt skulle skje.

Tom Steyer

Milliardæren har gjennom egen pengebruk skaffet seg et navn i primærvalgkampen. Han har brukt enorme summer på tv-reklamer, nok til at han har fått et navn stort nok til å delta i debattene. Men han sliter fortsatt på målingene, og det finnes få grunner til at Steyer skal bli Demokratenes presidentkandidat framfor noen av de andre. Men det virker ikke som han har planer om å slutte å svi av penger. Dermed er det ikke umulig at også han blir å regne med en liten stund til.

Michael Bloomberg

God for mer enn 50 millarder dollar. Ryktene vil ha det til at han er villig til å bruke opptil to av disse, altså opp mot 20 milliarder kroner, på å vinne valget.

Selv om det kun er en drøy måned siden han lanserte sitt kandidatur har han rukket å bruke mer enn alle de andre kandidatene på tv-reklame, over 100 millioner dollar.

Bloombergs valgkamp er et forsøk på å kjøpe valgseier med minst mulig konfrontasjon med motstanderne. Han har enda ikke vist noen interesse for å kvalifisere seg for debattene. Og årsaken er åpenbar. Han vil bli den store skyteskiva.

Han stiller dessuten ikke til valg i Iowa og New Hampshire, men vil i stedet fokusere sine ressurser på større delstater som California. Problemet med denne strategien er at han setter seg på sidelinja i valgdekninga de første to månedene i 2020.

Bloomberg har vist at store summer brukt på tv-reklame har effekt. Han har klart å kjøpe seg til fem prosents oppslutning. Spørsmålet er hvor mye høyere han kan komme. Han er kandidaten som er desidert mest upopulær i feltet. Det er ingen som egentlig ønsker at han skal stille.

Bloomberg er rikest av de to milliardærene i feltet, og har større mulighet til å lykkes enn Steyer. På målingene virker det som at han har stjålet litt av velgerne fra Buttigieg, og det er mulig at hans kampanje først og fremst splitter moderate velgere.

Kandidater som ikke når opp

Cory Booker

Hadde nok en drøm om å stige på målingene når Kamala Harris trakk seg. Men kampanjen til senatoren fra New Jersey fikk aldri framdrift, og han klarte ikke engang å kvalifisere seg for debatten 19. desember. Han håpte å bli en ny Obama, men har aldri klart å selge inn noe budskap som har skilt han ut i feltet. Spørsmålet er hvor lenge til han holder ut.

Tulsi Gabbard

Kongresskvinnen fra Hawaii har en liten og lojal tilhengerskare, men lite tyder på at den blir større. Hun står på stedet hvil på de nasjonale målingene, men klamrer seg fast til håpet om å gjøre det bra i New Hampshire, der hun har et snitt på fem prosent på målingene.

Gabbard har et budskap og et prosjekt som skiller seg ut. Hun ønsker nok å beholde talerstolen så lenge som mulig for å kunne kritisere haukene og de nyliberale kandidatene i feltet. Men spørsmålet er hvor lenge hun vil bevare søkelyset. Hun fikk ikke delta i den siste debatten, og er avhengig av å samle inn penger for å få fortsette.

Hun har også tatt noen valg de siste månedene som har frastøtt seg deler av den progressive bevegelsen. I 2016 støtta hun Sanders’ kandidatur. Denne gangen støtter hun ikke Medicare for All, og hun har dessuten hedra Ellen DeGeneres for å dra på sportsarrangement sammen med George W. Bush, noe mange er å hvitvaske en krigsforbryter.

Julian Castro:

Er kandidaten som flest savna i siste presidentdebatt. Han har bidratt til å gjøre de tidlige debattene mer interessante, spesielt med sitt fokus på justisreform og behandlingen av minoriteter. Den tidligere ministeren for boligpolitikk og byutvikling under Obama, har ikke klart å bygge seg noen base, og selv i hans hjemstat Texas, er han langt bak på målingene.

Castro kvalifiserte seg ikke for debatten 19. desember, og det er svært overraskende om han vil fortsette kampanjen sin spesielt mye lengre.

Just a joke

Mer enn 30 kandidater har forsøkt seg, og noen har hatt nok selvinnsikt til å trekke seg når de ikke har slått gjennom. Andre på sin side gir aldri opp. De største vitsene i konkurransen akkurat nå er:

  • Michael Bennet
  • John Delaney
  • Deval Patrick
  • Marianne Williamson

Det er bare å finne fram popcornet, for januar og februar blir særdeles spennende måneder for alle som er opptatt av amerikansk politikk.

Det amerikanske helsesystemet er helt fucka.

Tusener av amerikanere dør hvert eneste år fordi de mangler helseforsikring, har helseforsikring, men ikke råd til egenandel, eller fordi de ikke har råd til medisiner. Mens vi i Norge bruker folkefinansieringssider som bidra.no og spleis.no til å samle penger til plateutgivelser, det lokale jentelaget sin tur til Norway cup og til trykking av en t-skjorte, så er den amerikanske siden gofundme.com et håp om overlevelse. Det amerikanske helsesystemet er helt fucka.

1. desember skrev jeg om hvordan den ene primærvalgskandidaten etter den andre har kollapsa etter å ha gått bort fra å støtte den radikal helsereformen til Bernie Sanders. Det kan være flere grunner til at de har snudd. Både at de vil tekkes donorer og moderate krefter internt i Demokratene, og at de tror at moderate velgere, skeptiske til radikale endringer er en nødvendig gruppe for å vinne. Det første stemmer, det andre er feil.

Amerikanere flest bekymrer seg for tilgangen på helsetjenester. Det gjelder de som ikke har råd til forsikring, men som samtidig ikke er dekket av Medicaid, Obamas ordning for de fattigste. Det gjelder også de som ikke har råd til helseforsikring som dekker alle typer sykdommer. Det gjelder de som har 155 millionene som har helseforsikring gjennom jobben, og som gjennom amerikanske lover kan bli sagt opp når som helst.

Da jeg høsten 2018 reiste i USA, forsto jeg enda mer av hvilke konsekvenser det amerikanske helsesystemet fører med seg. I Wichita, Kansas møtte jeg en mann på en bar, som fortalte sin historie. Kona fikk kreft, og de måtte ut med et par millioner norske kroner for å dekke behandlinga. Det nyttet ikke, og hun døde. Mannen var fra California, men hadde ikke lengre råd til å bo i den dyre delstaten. Så han flytta til Wichita.

I Austin, Texas, bodde jeg hos en familie der mannen hadde fått demens. Sykdommen slo ut på hele familien som måtte klare seg selv. Ikke fikk de hjemmehjelp dekka. Livet snudde seg på hodet, og kona og sønnen ble fulltids pleierske. Det var helt tydelig at det tærte på familien. Det var ikke lengre rom for kjærlighet. Energien var brukt opp.

En annen mann jeg møtte i Kansas, var kandidat til Representantenes hus, James Thompson. Han drev en tøff og progressiv kampanje i et av de mest republikaner-vennlige valgdistriktene i USA. Blant sakene han frontet var Medicare for All, Bernies helsereform. Det var også en av grunnene til at han fikk besøk av senatoren selv, sammen med Alexandria Ocasio-Cortez. Thompson mobiliserte mange velgere, men endte selv til slutt på drøye 40 prosent mot republikaner Ron Estes.

Bildet kan inneholde: 2 personer, inkludert Reidar Strisland, personer smiler
Møte mellom undertegnede og James Thompson i Kansas få dager før mellomvalget i november 2018.

Allerede et halvt år før valget kjente Thompson at noe var galt. Han tenkte at det var stress fra å drive intens valgkampanje som gjorde det, så han valgte å vente på bedring. Han var slapp, og orket ikke sitt normale tempo.

Etter at valget var over, ble han overbevist av kona om å gå til legen. Der fant de raskt en svulst i lungen. Og det skulle være enda verre. En alvorlig og uvanlig krefttype i fase fire med flere svulster.

Thompson, som jobbet som advokat for fagforeninger før han stilte som kandidat, hadde god nok økonomi til å ha en god helseforsikring. Dermed burde det ikke vært noe problem å få nødvendig behandling. Problemet til Thompson var bare at ingen leger i delstaten satt på ekspertise rundt hans sjeldne krefttype. Den gode nyheten var at han kunne få hjelp av en spesialist i Denver, Colorado.

Men fullt så enkelt skulle det ikke bli, for forsikringsgiganten Blue Cross Blue Shield hadde ikke avtale med spesialisten. I stedet for å sende Thompson til eksperten, henviste de han tilbake til leger med manglende kunnskaper i Kansas.

Thompson vet at det står om liv og død å komme seg til Denver. Men å betale for det hele selv har han ikke råd til. I stedet har han gått til en offentlig helsekommisjon i Kansas, som skal vurdere om forsikringsselskapet har lov til å nekte han behandlingen. Så med sin alvorlige krefttype, sitter Thompson akkurat nå og venter på avklaring om han får hjelp av forsikringsselskapet. Får han ikke det, så finnes det en utvei, gofundme.com.

Mannen i baren i Kansas, familien jeg bodde hos i Austin og James er alle tre eksempler på folk som tilhører eller tilhørte amerikansk middelklasse. Alle har fått livene snudd på hode som følge av sykdom. Tenk deg bare hvordan de mindre ressurssterke har det. Det amerikanske helsesystemet er fucka.

Alle amerikanere kjenner noen som har dødd, eller gått personlig konkurs som følge av det amerikanske helsevesenet. Det gjør helsereform til dynamitt. Det er også en årsak til at helseforsikringsindustrien og farmasøytisk industri bruker enorme summer på egne mediekampanjer, på tenketanker og på å betale for valgkampanjer til kandidater som går mot Bernie Sanders og hans reform. Det er nødvendig for å holde igjen. For å sikre egen overlevelse.

Det er derfor tv-kanalene som er avhengige av reklameinntekter fra nettopp disse industriene velger å dekke helsereformen med å gjenta republikanernes argumenter om at “det er for dyrt” og “hvor skal man få pengene fra” og “folk er glade i helseforsikringen sin, og redde for å miste den”. Akkurat nå er det Bernie Sanders mot røkla, media, tenketanker og politikere.

På tross av motstanden fra mektige krefter, så er helsereformen fortsatt populær. Blant Demokratene er det solid flertall. I befolkningen som helhet er det til og med flertall. Når flere av kandidatene etterhvert faller fra, og det blir færre igjen på debattscenen, så får de gode argumentene mer tid. En styrke for Sanders og Medicare for All.

5. desember spurte Sanders sine følgere om å dele historier om at de har utsatt eller droppa å få nødvendig behandling som følge av kostnader. Svarene rant inn.

Medicare for All er en helsereform som amerikanerne desperat lengter etter, og enorme mengder propaganda har hatt lite å si. Amerikanerne kan takke Bernie Sanders for å løfte saken.

For James Thompson handler det om liv og død. For amerikanere flest handler det om liv og død.

Se intervju med James Thompson om helsesituasjonen på The Young Turks her.